Hessen

Dette kartet fra 1868 viser garden Hessen som er delt ved Hessaskaret i Ytre-Hessen i vest og Indre-Hessen i øst. Ytre-Hessen strekker seg fra Staveneset i vest langs sørsiden av Sukkertoppen til Hessaskaret. Videre østover er Indre-Hessen som omfatter hele øya`s bredde og grenser mot garden Slinningen i øst. Mot nord-vest grenser Hessen mot gardane i Skarbøvika. Legg merke til det "klyngetunet" ved Hessaskaret der YH og IH hadde alle husa sine bortsett fra Røysa er flyttet lenger øst.

Hessen – gnr.118 på Hessa i Ålesund.

Garden Hessen, har eksistert kontinuerlig siden lenge før vikingtiden, og har hatt varierende antall bruk gjennom tidene. Tidlig i middelalderen er her nevnt to bruk, Ytre- og Indre Hessen som etter hvert ble delt opp i flere mindre gardsbruk. Fra 1603 og frem til slutten av 1800-tallet, er det elleve (11) gardsbruk under Hessen gnr. 118. Det er seks bruk på Ytre-H og fem bruk på Indre-H. Fra disse gardsbruka ble det utskilt flere plasser etter 1850.

Det er viktig å få med seg at alle 11 gardsbruka hadde husa sine i "landsbyen" på toppen av Hessaskaret. Der bodde alle i et felles "klyngetun" som var delt mellom Indre- og Ytre Hessen. All jorda var fordelt i teiger spredt ut over hele garden. Først etter utskiftningen av Ytre-Hessen i 1895 og av Indre-Hessen i 1914, fikk gardsbruka de parsellene og plasseringen som er kjent i dag.

De neste 50-60 åra etter utskiftningene var her liten forandring. Først etter krigen og utover 1960-tallet ble det slutt på gardsdriften på Hessa. Etter at Steinvågsbroa ble åpnet i 1953 ble Hessa et populært boligområde og mange hustomter ble utskilt fra gardene. Her ble gradvis stor utbygging og i dag er her knapt ledige tomter igjen på garden Hessen.

(Mer detaljer om garden Hessen er beskrevet i andre undersider og i vedlagte linker).

Historisk beskrivelse av garden.

Garden Hessen har hatt minst to bruk så langt tilbake som tidlig i vikingtiden og kanskje til jernalderen. Bruka er opphavet til Hessen-ytre og Hessen-indre. De ble etter hvert delt opp i flere bruk og fra tid til annen sammenslått og splittet igjen. Alle brukerne holdt i over 1000 år til i et fellestun ved toppen av Hessaskaret. Jorda var delt mellom brukerne i teiger spredt utover sørsiden av øya. Utmarka var felles. I 1895 var det utskiftning på Hessen-Ytre og i 1914 på Hessen-Indre.

Gammel gard:

Garden HESSEN er en av de tre gamle hoved-gardene på Hessa. De to andre er Slinningen lengst øst og Skarbøen i nord-vest. HESSEN er lokalisert mellom disse to nabogardene. Alle tre er nok etablert før vikingtiden, kanskje så tidlig som ca. 400 e.kr.

Ytre- og Indre-Hessen:

HESSEN har alltid vært en stor gard med flere gardsbruk under hovedgarden. Det er spesielt å merke seg at garden også har en mer uformell deling, nemlig YTRE-HESSEN og INDRE-HESSEN. Grensen gikk fra Naustberget i sør og til midt i Hessaskaret i nord.

Fellestunet:

Alle brukerne på HESSEN bodde samlet i et fellestun ved toppen av Hessaskaret. Brukerne i Ytre-Hessen hadde alle bygningene sine på vestsiden av skaret og brukerne i Indre-Hessen holdt til på østsiden av skaret. Dette var som en landsby med hele befolkningen på garden samlet på et relativt begrenset område. Ikke så ulikt gamle landsbyer vi kjenner fra andre land i Europa.

På slutten av 1800-tallet (før utskiftningene) bodde det i landsbyen rundt 100 personer fordelt på seks bruk i Ytre-Hessen fem bruk i Indre- Hessen.

Teigblanding:

Brukerne (oppsitterne) var leiglendinger som bygslet jord av kirken, kongen eller andre storkarer som til enhver tid eide HESSEN og andre garder. Brukerne bodde i fellestunet, som nevnt over, og brukte jorda i et slags fellesskap basert på teigblanding. Det vil si at alle brukerne hadde mange teiger og åkrer fordelt over hele jorda til garden. Fordelingen var slik at alle hadde sin del av den beste jorda, den nest beste, osv. Det hendte også at de slo graset i felleskap og delte høyet etterpå. Alle brukerne hadde sine egne husdyr som beitet i den felles utmarka.

Varierende antall gardsbruk:

Opprinnelig fra de eldste tider har HESSEN hatt to bruk, Ytre og Indre. De to bruka er senere splittet opp i flere, og mange igjen samlet for så å bli delt på nytt. I skattemanntallet fra 1520 er det nevnt fire bruk. Vi kjenner ikke nøyaktig utviklingen i antall bruk før de årlige lensregnskapene ble etablert fra 1603. Da var det 6 brukere, og videre variabelt antall frem til 1770-tallet da det er registrert i alt 11 brukere. Dette antallet ble stort sett uforandret helt frem til slutten av 1800-tallet.

Plasser:

HESSEN var sent ute, i forhold til andre garder, med å skille ut plasser fra hovedbruket. Hessen-Ytre hadde kun tre plasser utskilt så sent som 1880-åra. Hessen-Indre hadde ti plasser utskilt fra ca. 1850 og utover.

Utskiftninger:

For bl.a. å få slutt på systemet med «teigblanding», og dermed mer effektiv gardsdrift, kom myndighetene med en ny Lov om Utskiftning i 1885. Både Hessen-Indre og Ytre hadde hatt såkalte minnelige utskiftningsmøter på 1860- og 1880- tallet. Der hadde de lagt grunnlaget for de formelle utskiftningsavtalene som ble tinglyst i 1895 for Hessen-Ytre og i 1914 for Hessen-Indre.

Fellestunet/landsbyen avviklet:

Alle brukerne fikk ved utskiftningene tildelt signe egne parseller, eller gardsbruk slik vi kjenner de i dag. Alle, bortsett fra tre bruk, måtte flyttet bygningene sine fra fellestunet til de nye parsellene.

Naust og Sjøbuer:

Gardsbruket var selvfølgelig grunnlaget for den nødvendige mattilgangen. Men fiskeri var likevel den viktigst inntektskilden (kontanter) for brukerne på HESSEN. Fra gammelt av hadde alle gardsbruk egne båter og naust ved Naustberget mot Hessafjorden. I tillegg hadde mange også naust på nordsiden mot Aspevågen. På slutten av 1800-tallet ble mange av nausta erstattet av større sjøbuer for fisketilvirking, og enkelt brukere bygde i perioden 1905 til 1920 nye moderne sjøbuer i Hessaskaret og i Olsvika. Her ble det nye arbeidsplasser der mange av lokalbefolkningen fikk arbeid.

Området rundt toppen av Hessaskaret slik der såg ut i 1953. Dette er samme området som der det gamle fellestunet var. Når vi sammenligner med tegningen av fellestunet på toppen av siden, der vi forandringen på 50-60 år. Til venstre er Olagarden (bnr.1) i Ytre-Hessen og til høgre Grytagarden (bnr.2) i Indre-Hessen. Steingarden som skiller gardene danner grensen mellom Ytre- og Indre-Hessen. (Foto Widerøe Flyveselskap).