HESSEN – BRUKA:

I det etterfølgende er det en beskrivelse av utviklingen til de forskjellige brukene i Ytre Hessen og Indre Hessen fra ca.1600 fram til i dag. Detaljer om brukerne presenteres i andre dokument. Se ellers omtale om garden Hessen i bygdeboka for Borgund og Giske, bind IV.

Historisk om bosetning på bruka under garden ”Hessen”.

Før 1600-tallet er det vanskelig å finne fram til rett rekkefølge i brukerlistene, på grunn av skiftningen i brukertallet og bruksstørrelse. Men, etter 1603 kjenner vi navnet på alle brukerne, fordi det året startet faste årlige lensregneskap.

Skattemanntalet fra 1520 nevner 4 oppsittere på Heissa. "Der er fire bønder (leilendinger) på garden «Hittsen»; Sjur, kort for Sigurd, Einar, Bjørn og Marit".

I 1603 var hele ”Hessen” på 12 våger fordelt på 5 bruk. (Senere oppdelt i 11 bruk);

- Ytre Hessen 1 (YH1) på 3 våger. (Senere oppdelt i bnr. 1, 7, 13 og 14.)

- Ytre Hessen 2 (YH2) på 2 våger. (Senere oppdelt i bnr. 10, 15 og 16.)

- Indre Hessen 1 (IH1) på 3 våger. (Senere oppdelt i bnr. 8, 11 og 12.)

- Indre Hessen 2 (IH2) på 2 våger. (Senere sammenslått og blir til bnr.2.)

- Indre Hessen 3 (IH3) på 2 våger. (Senere blir noe lagt øde og resten lagt til bnr.2.)

Disse 5 bruka på garden Hessen hadde husa sine i fellestunet ved Hessaskaret. Senere utover 1600-tallet var det øket til 6-7 bruk, og så mange som 13 i 1762, men redusert til 11 i FT1801. Men p.g.a. nye utskilte plasser, som ikke hadde hus i Hessen-tunet, øket antallet til 16 bruk i FT1865 og videre til 21 bruk i FT1891. Ved FT1900 var det 25 bruk og så mange som 47 matrikulerte bruk i 1907. De fleste nye bruk etter 1900, var uten særlig med jord. Det var stort sett bolighus på en liten tomt der det ikke ble drevet jordbruk som hovederverv.

Ved utskiftningene var det 7 bruk i Ytre-Hessen (1895) og 4 bruk i Indre-Hessen (1914). Alle 11 hadde husa sine i fellestunet. I tillegg kom det tolvte bruket «Røysa» (bnr.10) som mest sannsynlig alt da hadde husa sine lengre øst der de fikk parsellen sin etter utskiftninga.

De 11 bruka i fellestunet til garden Hessen ved utskiftingene, med de bnr. og navn som blir brukt i dag:

Ytre – Hessen (utskifting i 1895):

- Bnr. 1 ”Olagaren”

- ” 7 ”Jakobgaren”

- ” 13 ”Flydalgaren”

- ” 14 ”Erikgaren”

- ” 15 ”Jonasgaren”

- ” 16 ”Sølnørdalgaren”

- ” 17 ”Ytrebø” (Leitegarden).

Indre – Hessen (utskifting i 1914-16):

- Bnr. 2 ”Grytagaren”

- ” 11 ”Rasmusbgaren”

- ” 8 ”Niklagaren”

- ” 12 ”Pegaren” (Bjørdal).

- ” 10 ”Røysa” (Ikke hus i fellestunet da. Ble flyttet ut før 1885.)

«Ytrebø» ble i 1892 et nytt bruk (bnr. 17) utskilt fra Ola-garen ved at halvparten av teigane ble overført til Johan Olsen, sønn til Arne-Ola. Den andre halvdelen som ble igjen, beholdt svigersønnen Ole Olaviussen Nøringseth som var gift med Laurense, søster til Johan. Ved utskiftinga fikk «Ytrebø» sin parsell lengre vest der Olagarden før hadde Leite-teigen. Ytrebø ble på folkemunne kalla Leitegarden.

Merk at det var "Nilsgarden" før Solnørdal overtok i 1895. Også at garden Flydal overtok i 1902 tilhørte før Nils Nikolaisen Hessen (NN).

Ytre Hessen .

Som nevnt over, var der i 1603 altså 2 relativt store bruk som begge ble nevnt som ”Ytre Hessen”. - Det største av disse (YH1) var på 3 våger, ble senere oppdelt i bnr. 1, 7, 13 og 14. - Det andre (YH2) som var på 2 våger, ble oppdelt i bnr. 10, 15 og 16.

YTRE - HESSEN I (YH1):

1603 brukte en Johannes det ene av to bruk i Ytre Hessen (YH).

1611 ble bruket delt mellom Johannes og en Laurits.

1620-åra hadde Peder Rasmussen tatt over parten til Johannes. Den andre delen brukte nå Mogens Knutsen som var sønn til Knut Olsen. Både far og sønn var lensmenn i Borgund.

Omkring 1630 overtok Mogens hele YH-bruket til han døde i 1640. Etter det brukte enka til 1642. Da ble YH-bruket delt i 2 for godt i det som videre blir benevnt som Bruk I (1&7) og Bruk II (13&14).

Bruk I: (Senere bruk 1 & 7):

1. 1642 bygslet Halvor Rasmussen. Han giftet seg med Guri, enka etter ovenfor nevnte lensmann Mogens Olsen.

2. Nils Pålsen brukte noen år rundt 1650.

Johannes brukte i 1658, og i 1660-åra brukte enka etter han. Fra 1670-åra var det dårlige tider og bruket lå bruket øde i en tid.

3. Nils Olsen brukte så hele jorda til 1693 da bruket ble delt. Deretter brukte han halvparten til han døde i 1696.

I 1693 ble altså Bruk I delt for godt i de senere bnr. 1 (Olagarden) & 7 (Jakopgarden). Den ene halvdelen; ”Olagarden” ble altså fortsatt drevet av Nils Olsen og den andre halvdelen; ”Jakopgarden” ble overtatt og drevet av Ole Pedersen fra 1693. Det er sannsynlig at på den tiden hadde Nils bolighus og driftsbygninger på det som ble Olagarden, og at Ole bygde nye hus på det som ble Jakobgarden. Disse to husa har alltid stått i Hessen-tunet og var sikkert plassert der Olahuset sto helt frem til 1960-tallet, og Jakobhuset fortsatt i dag (nybygg). De andre husa i ”Ytre Hessen” ble flyttet ut til parsellene etter utskiftningen i 1895.

Bruk II (Senere bruk 13 & 14):

1. Ca. 1645 bygslet Knut Mogensen, sønn til lensmann Mogens Knutsen nevnt ovenfor. Mora, Guri, var på Bruk I. Knut var gift med Mali Sjursdatter. De satt trangt i det, og var flere ganger stevnet for retten for resterende landskyld. Sønnen deres;

2. Nils Knutsen brukte noen år rundt 1650.

3. Amund (f.ca. 1605), bygsla fra ca. 1655 og brukte til 1695.

4. Jetmund Larsen (f.ca.1640-d.1722) brukte 1695 til 1710. Han var gift med Kari Pedersdatter som døde i 1699, 61 år. Deretter i 1700 gift annen gang med Brite Samundsdatter (d.1724, 71 år). Sønnen deres;

5. Ole Jetmundsen (f.1693 – d. 1726) bygsla fra 1710 og brukte til han døde i 1726. Gift i 1716 med Marte Olsdatter Godøy (d.1775, 80 år). Hun ble oppgjengift i 1727 med med

6. Lars Pedersen Nedregota (f.ca.1695 – d. 1731). Marte giftet seg tredje gang i 1732 med

7. Ole Rasmussen Stokke (f.1704 – d.1767). Han bygsla fra 1731 fram til 1750-tallet da bruket ble delt. Ole og Marte fikk kår på et av de nye bruka.

I 1750 ble altså Bruk II delt for godt i de senere bnr. 13 (Flydalgarden) & 14 (Erikgarden). Den ene halvdelen, som i ettertid ble ”Flydalgarden”, overtok Rasmus Jonsen Alvik som sikkert fikk gamlehusa på bruket, for ovenfor nevnte Ole og Marte hadde kår der. Den andre halvdelen, som i ettertid ble ”Erikgarden” ble overtatt og drevet fra 1756 av Lars Larsen Heissa. Han bygde sikkert nye hus. Disse to husa sto i Ytre Hessen-tunet sør for Olahuset til de ble flyttet ut på de nye bruka etter utskiftningen i 1895.

YTRE - HESSEN II (YH2):

I 1603 var dette det andre bruket på Ytre Hessen. Det var på 2 våger.

Senere ble det delt i bruksnr. 10, 15 og 16.

Ole Halsteinsen brukte fra 1603 til 1620. Sønnen

Peder Olsen bygsla i 1620 og en Elling hadde bruket i 1630-åra.

Mikkel Pedersen Slinningen, sorenskriver (se Slinningen), bygsla i 1646 dette bruket i ”Ytre Hessen, som var nesten forrodnit”. I 1650 lå bruket øde.

Lars Olsen (f.ca.1625 – d.1695) tok opp bruket igjen i 1654. Han var gift med Eli Jonsdatter. Det ser ut til at Lars også bygsla en del av ”Indre Hessa” i tillegg, og la dette til sitt bruk.

I 1692 ble bruket delt. Lars satt selv tilbake med ene halvdelen i noen år (den delen på Indre Hessa som senere ble bnr.10).

Sønnen Ole Larsen bygsla den andre halvdelen fra 1692 (den delen på Ytre Hessen som senere ble til bnr.15-16).

Da var bruket delt i 2 for godt. Se videre Bruk I (10) og Bruk II (15&16).

Bruk I: (Senere bruk 10 ”Røysa” flyttet til Indre Hessen):

1. Lars Olsen, nevnt ovenfor, (f.ca.1625 – d.1695) brukte fortsatt til han døde i 1695. Han overtok gamlehusa etter at denne delen ble eget bruk i 1692. Sønnen Ole, drev som nevnt ovenfor den andre delen av bruket i Ytre Hessen. Svigersønnen til Lars;

2. Anders Jonsen (d.1699, 30 år) overtok «Røysa». Han var gift med Brite Larsdatter Heissa.

Bruk II: (Senere bruk 15 & 16) på Ytre Hessen:

Var i tiden 1692 – 1750-åra ett bruk. Sønn til ovenfor-nevnte Lars Olsen,Ole Larsen (f.1664) bygsla denne delen fra 1662. Men han døde før 1695, og svogeren Jens Nilsen (d.1731, 82 år) overtok bruket. Han var gift med Siri Larsdatter Heissa. Svigersønnen Ole Pedersen Rørstad (f.1708) bygsla bruket fra 1731. Han giftet seg i 1732 med Siri Jensdatter Heissa (f.1712). Hun ble oppgjengift i 1744 med enkemann Johan Olsen ”Hessen” som brukte til 1754.

Elling Olsen (f.1732 – d.1757), sønn til ovenfor nevnte Ole Pedersen, brukte fra 1754 til 1757. Han giftet seg i 1754 med Karen Larsdatter Godøy (f.1724 – d. 1755), datter til Lars Frediksen. Han giftet seg andre gang med Beate Kristensdatter Viset. Hun giftet seg andre gang med Hans Sjursen Gjuv (f.1735 – d.1785). I hans tid ble bruket delt for godt.

Se videre under bnr. 15 «Jonas» og 16 «Solnørdal».

INDRE HESSEN

INDRE HESSEN 1 (siden bnr.2 & 3): Dette var tidlig på 1600-tallet 2 bruk.

På det ene satt i 1603 enka Berit som brukte til 1607. Da kom en Oluf Arnesen som brukte til 1620. Han var utkommandert i krigen i 1611, men ”udgikk for hannem Aslak i Fyllingen”. Sønnen Ole Olsen bygsla bruket og er nevnt her til 1634.

På det andre bruket satt i 1603 en Sjur, som brukte til 1609. Da kom Ole Olsen (d.y.), som brukte til 1620. Rasmus Pedersen overtok etter Sjur og satt her til 1634.

I 1634 ble de to bruka slått sammen, og Hans Johansen bygsla begge fra 1634, bortsett fra 1 våg som lå øde. Etter noen år ble bruket til Hans delt på nytt. Hans selv satt igjen med halvdelen til han døde i 1649. Bruket ble deretter liggende øde. Det ser ikke ut til at det ble tatt opp igjen heller.

Den andre halvdelen av bruket til Hans ble bygslet omkring 1645 av Nils Didriksen (f.ca.1615). Og etter at Hans var død, satt altså Nils tilbake med restene av en gardsdel (2 bruk i 1603) som i 1603 var på i alt 16 mælag. Nå var bruket bare på 6 mælag.

Se lengre bak brukerlistene på bruket som senere skal bli bnr. 2 «Gryta-garden»:

INDRE HESSEN 2 (siden bnr. 8, 11 & 12):

Dette var i 1603-tallet 1 stort bruk på hele 3 våger.

Knut (d.1620) heter oppsitteren og han var også lensmann i Borgund. Kona hete Anne. Sønnen Mons Knudsen ble utkommandert i krigen i 1611. Sønnen Ole Knudsen overtok og drev bruket sammen med moren (enka etter Knut) til 1635. Fra da bygslet Einar Didriksen (f.1605) alle de 3 vågene. Han var også lensmann i Borgund, og brukte til ca. 1670, på slutten sammen med sønnen Salmund (f.ca.1645).

I 1670 ble halvdelen av bruket (nå redusert til 2 ½ våg), dvs. 5 mælag utskilt til det som senere blir bnr.8 (se videre under det).

Resten ble bygslet fra ca.1680 av Korfits Klausen Janecken (f.ca.1650 – d.ca.1690), sønn til Klaus Janecken på Bjørnøya. Han ble gift ca.1680 med (enka etter Aamund?) Marte Olsdtr. Store Standal (d.1696). Hun giftet seg igjen med en Ole Jonsen (f.ca. 1660), som brukte til 1704. Ole giftet seg annen gang med en Brite.

Klaus Korfitsen (Janecken) (f.ca.1670 – d. 1726) bygsla fra ca. 1704, det året han ble gift med Brite Jonsdtr. (d. 1725, 54år). Svigersønnen Ole Olsen Sunde (d.1759, 53 år) giftet seg i 1729 med Marit Klausdtr. Heissa (f.1708 – d.1755).

I 1740-åra ble bruket delt i det som senere ble bnr. 11 og 12. Se videre under disse.

I det etterfølgende et forsøk på å presentere beskrivelsen ovenfor i «tekstbokser». Dette vil forhåpentlig være litt mer oversiktlig.

Hessen gnr. 118 - historien til bruka med oppsitterne.

Brukere og beboere på garden Hessen fra ca. 1520:

Eierne av garden Hessen (omtalt i et annet dokument), hadde leilendinger (oppsittere) som bygslet og gardsbruka på Hessen. Antallet bruk på Indre- og Ytre-Hessen varierte over tid fra 2 til 11 utenom husmannsplasser.

I skattemanntallet fra 1520 er det nevnt 4 brukere på garden Hessen:

En enke Marthe, en Einar og en Bjørn samt Sigurd (Arnesen). Da tilhørte hele garden kirkegodset i Nidaros.

Omkring 1600 betalte en Knud i Heissa odelsskatt for 4 ½ mellag odelsjord i Jordeset (Gjerset), som han eiet (?).

I 1603, da de årlige lensrekneskapene tar til, var det 5 brukere på Hessen (B&G);

På Ytre Hessen var det 2 brukere: Johannes og Ole Halsteinsen.

På Indre Hessen var det 3 brukere: Knud, enka Berit og en Sjur.

I 1610 er det nevnt 6 brukere i Hessa:

På Ytre Hessen var det 3 brukere: Johannes Mogensen (YH), Lars (Laurits (YH), men fra 1611?) og Oluf (Ole) Hallsteinson (YH).

På Indre Hessen var det også 3 brukere: Knud (IH), Oluf Arnesen (IH), Oluf (Ole) Olsen (IH),

Førnevnte Knud betalte odelsskatt for 5 mellag odelsgods til 1615. Alle betalte landskyld til kongelig majestets kasse.

Lensmann Mons eller Mogens Knudsen overtok farsgarden i Hessa (-Ytre) i 1612. I 1611 ble han utskrevet til soldat, men som lensmann fikk han trolig stille mann isteden i krigen 1611 - 1615. Oluf Arnesen, Heissa var derimot med i krigen i 1611.

I 1620-årene er der i Hessa nevnt en enke Anna (etter Knud som døde 1620) som eiet 6 mellag odelsgods, men ikke nevnt hvor. (Knud skal også ha vært lensmann ifølge B&G). Brukerne i Hessa betalte til sammen i 1625 fem geiteskinn og 1 kalveskinn i leding.

I 1627 var det 7 brukere på gården Hessen som da var på 12 voger fiskelandskyld.

På Ytre Hessen var det 3 brukere: lensmann Mogens Knudsen (YH), Peder Rasmussen (YH), Peder Olsen (YH),

På Indre Hessen var det nå 4 brukere: Ole Knudsen (IH), Rasmus Pedersen (IH), Olaf Olsen (?) og enken etter Ole Arnesen (IH).

Ovennevnte lensmann Mons eller Mogens Knudsen er nevnt fra 1627 som lensmann i Borgund skibrede var som sådan fri for skatt og leding av sin gård 3 vog. Mogens (Mons) var lensmann til ca.1640 da Einar Didriksen, Haar, Slyngstad (IH), blev lensmann i Borgund skiprede og bosatte seg på Hessen, visstnok på Mogens sin gård og antagelig gift med hans datter.

Einar var sønn til Didrik Nilsen Haar på Slyngstad og født 1606. Einar var sønnesønn til første sorenskriver på Nordre Sunnmøre Nils Hanssen Haar, ca. 1550/1609. Politimester Ole Kvalsund skriver, at han var prestesønn fra Thorup prestegård, Vibe i Danmark. Og en historiegransker skriver, at han hørte til adelsslekten Haar og hadde blått adelsskjold med gul tverbjelke og over denne 2 gule liljer og under bjelken 1 gul lilje.

I 1645 er nå kun 5 brukere på gården Hessen.

På Ytre Hessen var det 2 brukere: Elling (YH), en enke Guri etter Mogens Knudsen (YH),

På Indre Hessen var det nå 3 brukere: Einar i Hessa (IH) oppført i kopskattlisten med kone, 2 drenger og 1 pike som han skattet for. Jeg vet ikke om han hadde sønner, tross der i 1701 nevnes en Einar, 11 år, men døtre hadde han.

De andre brukerne i Indre Hessen i 1645 var: bror til lensmann Einar, Nils Didriksen (IH), Hans (IH), Ole Knutsen husmann og Ole husmann. Altså 2 gardmenn mindre enn før.

I 1646-47 var disse 5 brukere i Hessen: Lensmann Einar og hans bror Nils, Michal, Hans, Knud og en enke. De skattet alle til kongelig majestet unntaken lensmannen, som var fri.

Fra 1661 selger kongen sine jordgods og Hessen kommer deretter under eiere på Amtmannsetet på Molvær.

I 1666 er det 6 brukere.

På Ytre Hessen var det 3 brukere: Lars 40 år (YH), Amund 60 år (YH), enken til Johannes (YH),

På Indre Hessen var det nå 2 brukere: Der oppført en Samund, som hadde fått halve gården hans (Einar) og vel var hans søn, eller helst svigersøn. De brukte 6 mellag hver (IH).

Lensmann Einar Haar 60 år (IH), Samund 20 år (IH), Nils Haar 50 år (IH) med sønnene Peder 10 år, Jens 6 år og Olaf 1 år. Slekten etter Peder Nilsen og Jens Haar, som begge bodde i Hessen (IH), er kjent lenge utover.

Der er også nevnt husmenn i 1666, men de var nok kårmenn. Etter matrikkelen i 1667 var det 6 gårdbrukere i Hessen med til sammen 12 vog fiskeleie. De sådde 20 tønner korn og avla 63 tønner og fødde 56 naut og 6 hester. Dessuten kalver og småfe.

Da den nevnte Samund i Hessen 1666 døde, blev enken gift med Corfits, far til Claus i Hessen.

Fortsettelse under, der brukerne fra 1701 er 8 brukere nevnt i tekstbokser.

Kartet fra 1868 (forrige side) viser Hessa med gardene og plassene på Hessen, Slinningen og Skarbø.

Utsnitt fra kartet viser området til garden Hessen fra Staveneset i vest til Slinningen i øst. Her viser godt fellestunet ved Hessa-skaret og de eldste plassene øst på Indre-Hessen.