Indre-Slinningen 

Oversiktsbilde ovenfor er fra 1953 av Indre-Slinningen i 1953. På «Slinningsneset», lengst mot øst, rager den kjente Larsenbua bygget av Anton Larsen i 1916. Der står også bolighuset som Larsen bygde Utenfor står minnestøtta etter Klaus Nilsen som gjeninnførte bruk av torskegarn. Fram for det huset kan vi skimte  litt av naustrekka som sto der.  Videre  mot vest er «Slinningstangen» der Grimstadslippen ble anlagt. Opp for båten på slippen, står huset som Hans Alvik flyttet fra slippområdet til opp på bakketoppen. Midt i bildet dominerer bygningene på Møre Sæpefabrikk AS. I treklynga bak fabrikken, kan vi se «den nye» løa  (fra ca. 1850-1870) og bolighuset  (bygd av A. Larsen i 1912) på garden «Indre-Slinningen» bnr.1. Lengst mot nordvest ser vi de nyere husa til Johan Svinø  fra 1931 og  Leonard Larsen fra 1951.

Flyfoto fra 1947 viser «Indre-Slinningen» bnr.1 med de parsellene som ble utskilt med egne bnr. i perioden 1903 til ca. 1930. Vest for Sandhola viser «Ytre-Slinningen» med Lingegarden bnr. 14, som ble oppretta ved delingen av Slinningen i 1903.

·       1 A ­- Hovedhuset på «Indre-Slinningen» – bnr. 1.

·       1 B – Løa til «Indre-Slinningen» – bnr. 1.

·       2 – Huset og løa på «Ytre-Slinningen» (Linge-garden) – bnr. 14.

·       3 A – Huset på «Slinningsneset» - bnr. 20.

·       3 B – «Slinningsbua» på Slinningneset - bnr. 20.

·       4 – Huset til Hans Alvik «Rundskuet» bnr. 28.

·       5 – Parsell med sjøbud «Friarvika» bnr. 29 (Rekdalbuda) og "Friarneset" bnr.19 (Fiskemelfabrikken).

·       6 – Møre Såpefabrikk AS, bygd av brødrene Larsen.

·       7 – Grimstadslippen.

·       8 – Huset til Knut Slinning og Peder Rekdal  - bnr.50.

·       9 – Huset Svinø - bnr.51.

·       10 – Slinningsholmen – bnr. 15.

Borgarsetet med handelstaden på Slinningen varte fra ca. 1570 til slutten av 1870-åra. 

Alle bygningane i handelstedet på Slinningen, var da samla i et tun der Såpefabrikken og Grimstadslippen ble bygget langt senere. Tunet lå ved sjøen og oppover i bakkeskråninga. Slinningholmen skjerma bra for sørvesten, slik at her var en brukbar havn med sjøboder og naust. Her var det stor aktivitet med handel, gjestegiveri, jektetrafikk, fiskeri, fisketørring og ikke minst gardsbruk.

Presten Hans Strøm skriver i sitt verk om Sundmør, at Knagh «der ei alene har beboet, men og fra begynnelsen anlagt og opryddet denne gaard, som nu er en av de smukkeste i Borgund; liksom han er bekient for en meget mandig og brav offisier». Det er nok feil at det var han som ryddet garden, men det kan være riktig at han forbedret garden. 

Utskilte parseller fra «Indre-Slinningen» 1910-1920.

På «Indre-Slinningen» ble det slutt med gardsdrift etter Sivert Smogeli døde i 1904 og sønnen i 1906. Arvingene solgte til Jakob Ytreli, svigersønn til Jens L. Linge. Jakob prioriterte ikke jordbruk, og valgte å selge ut garden stykkevis og delt før han flyttet til byen rundt 1918.

Det var forretningsfolk fra Ålesund, brødrene Larsen, som kjøpte mesteparten av garden; Slinningsholmen i 1912, Slinningsneset i 1915 og det resterende arealet av Indre-Slinningen i 1916 og 1919. Det som ikke var med, var noen tomter på nordsiden som ble solgt til andre. Dessuten hele Slinningstangen som var solgt i 1910 til verksted- og slipp-eiger Grimstad.

I boka «Hessa og Slinningen arbeidsplasser på 1900-tallet» av Kjell-Arne Slinning, er det tatt med mye aktuell informasjon om de fleste av de utskilte parsellene på «Indre-Slinningen». Olav og Harald Alvik  forteller der fra den tida de vokste opp her. Jeg har tatt med noe fra boka i det jeg skriver nedenfor. Ellers er det meste informasjon fra tinglyste dokument i panteregisteret.

Slinningsholmen.

Bnr. 15. Slinningsholmen. Opprettet 1910 fra bnr. 1. Kjøpt av  Det Vestlandske Petroliumskompani A/S som solgte til brødrene Larsen i 1912. De gikk konkurs i 1932 og Slinningsholmen ble da kjøpt og overtatt av Peder Linge.

Skjøte 1910 fra arvingene etter Peder Sivertsen Smogeli (Slinning) til Det vestlandske Petroliumskompani A/S på Slinningsholm bnr.15 For lagring av petroliumsprodukter. (Pb 26-421/2 og 424. 25-415?). Planen var å sette opp oljetanker der, men det ble nye planer og tankene havnet på Tyskhomen og på Nørve. DNP valte å selge til brødrene Larsen.

Skjøte 1912 fra Det Vestlandske Petroliumkompani A/S, Bergen på «Slinningholm» 117-15 (som kjøpt 1910) til brødrene Edward og Iver Larsen. Forbehold om fremtidig konkurrerende aktivitet. Skjøte 1928 fra brødrene Edward og Iver Larsen til «Br. Edw. og Iver Larsen A/S» på vår eiendom «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23 for kr. 15.000,-.

Br. Larsen sette opp ei sjøbud på holmen rett etter 1912. De kjøpte sild vinterstida og salta i tønner. De hadde også et rederi med 2-3 ishavsskuter (en hette «Hisø») som hadde utstyret og all vegna her. Fra ishavet hadde de med heim levende unger av sel og isbjørn, og en gang hvalrossunger. De foret de opp i bur på holmen til de ble solgt til dyrehager nede i Europa.

Bekjentgjørelse 1932 om at E&I har åpnet offentlig akkordbehandling. Akkordforhandling 1932 erklæres for «Br. Edw. og Iver Larsen A/S. Konkursbo for skifteretten 1932 erklæres for «Br. Edw. og Iver Larsen A/S.

Protest 1932 fra Peder J. Linge om at Ålesund Kredittbank i likvidasjon har solgt «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23 selger til andre (enn han selv).

Skjøte 1932 til Peder J. Linge: Br. Edw. og Iver Larsen A/S konkursbo selger eiendommene «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23 til Peder J. Linge for kr. 6.000,-

Sammenslåing 1933 av «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23. Bnr. for «Slinningholm» 117-15, blir gjeldende og bnr. for «Slinningholm-vestre» 117-23 går ut.

Peder Linge leigde en tid ut sjøbuda til noen svensker som kjøpte kvitlange. Uten om det var det sildesalting det meste av året.

Etter det ble buda brukt som lager for rederi som lagret notbåter og vegn her helt til 1946 da en storstorm raserte buda og blåste alt på sjøen. Etter det har det ikke vært noen bygg på holmen. På et bilde fra ca. 1930 av brannruinene av Såpefabrikken, viser sjøbuda ute på holmen i bakgrunnen.

Bnr. 23. Slinningsholm vestre. (Utgått). Opprettet 1915 fra bnr. 14. Ett jordstykke på «Ytre-Slinningen» beliggende langs sjøen opp for Slinnigsholmen.

Skjøte 1915 fra Peder Jensen Linge til Edv. og Iver Larsen på detter bruk. Skadesløsehetbrev 5/7 1920 til Aalesund Kredittbank m.p.i. bnr. 23, bnr.1 og bnr. 22 «Enigheten» (samt gnr. 94 bnr. 42) fra Br. E. og I. Larsen. Skjøte 1928 fra br. E&I til Br. E&I Larsen A/S på bnr.23 og halve Slinningsholm bnr. 15. I 1932 kjøpt tilbake av Peder Linge og sammenslått i 1933 med Slinningsholmen.

Såpefabrikken.

I 1916 solgte Jacob A. Ytterli mesteparten av sin halvpart av Indre-Slinningen gnr.117 bnr.1 til brødrene Iver og Edvard Larsen, Ålesund. Kjøpesum kr.150.000,-.  

 I 1919 fikk Edvard og Iver Larsen fikk skjøte på resten av bnr. 1. De skal ha i alt ha kjøpt 40-50 mål ble det sagt. De bodde i Ålesund og startet forskjellig industrivirksomhet på Slinningen.

De bygget Møre Sæpefabrik i 1918 og broren Anton Larsen ble medeiger. Sæpefabrikken gikk konkurs i 1930/31. I 1932 om høsten kjøpte Anton Larsen denne del av Slinningen igjen. Og Sæpefabrikken fortsatte med Anton, Iver og Ivers sønn Petter Larsen som eiere under aktieselskap.

Ved FT1920 bor det 10 personer i hovedhuset «Larsenhuset» på «Indre-Slinningen» bnr. 1.  Vi ser at familien Ytterli er flyttet. Her bor nå «såpekokere» og spesialister som jobbet på såpefabrikken, samt noen som drev med fiskearbeid:

-          001 Wilhelm Lorgus 01 1882 Tyskland - hp g Bestyrer af Møre sæpefabrik

-          002 Elisabet Lorgus 01 1889 Tyskland - hu g Husmor

-          003 Klara Marie Arnesdatter Storaas 02 1877 Nordalen - hp ug Husbestyrerinde

-          004 Astrid Eliasdatter Berdal 02 1909 Nordalen - d ug !!

-          005 Peter Karlsen Humlung 02 1876 Nordalen - l ug Arbeider paa Møre sæpefabrik 

-          006 Helga Olsen 02 1891 Heidal, Opland - tj ug Kokkepike

-          007 Amandus Andreasen 02 1889 Ankenes, Nordl - l ug Arbeider paa Møre sæpefabrik

-          008 Stefanus Kristiansen Berg 03 1882 Alstadhaug - hp g Sild og fiskearbeide

-          009 Haakon Andreasen 03 1901 Alstadhaug - l ug Sild og fiskearbeide

-           010 Anton Jakobsen Urvik 03 1901 Borgund - l ug Sild og fiskearbeid

«Sandhola» - sandtak på Indre-Slinningen – med fornfunn fra Steinalderen.

Sandhola ligg midt i det store området som brødrene Larsen kjøpe på Slinningen. Her startet de med å ta ut sand som ble fraktet ut fra en trekai som ble bygget litt vest for såpe-fabrikken. Det ble tatt ut sand helt til i krigsåra, men da det ble slutt fordi kvaliteten var for dårlig. Det er gjort fornfunn i Sandhola, bl.a. en steinalderboplass. Den ble delvis utgravd i 1920 og mange interessante funn ble registrert av arkelogene.

«Slinningneset». (Med Larsenbuda – også kalla Slinningsbuda).

Bnr.20. Slinningsneset. Opprettet 1915 fra bnr. 1. Kjøpt av Anton R. Larsen.

Skylddelig 6. sept. 1915. Skjøte 4.sept 1915 til Anton R. Larsen. Landområdet som omfattet østre del av Slinningsodden ble utskilt fra Slinningen bnr. 1 sept. 1915. (Pb 28-303).

Skjøte datert samme år til Anton R. Larsen fra Jakob A. Ytterli, som da var eier av Slinningen bnr. 1. Området var hele Slinningsneset der den store sjøbuda/pakkhuset ble bygget i 1916 av brødrene Larsen: Anton, Elias og Leonard. Få år senere sto Anton som eneeier av sjøbuda og var firmaets sjef her til 1954.

Brødrene Larsen hadde rederi med flere båter. De dreiv fiskeri og ishavsfangst og brukte sjøbuda til lager til utstyr og vegn. I tillegg hadde de her mottak og tilvirkning av sild og fisk. Her Da broren Anton var blitt eneeiger, ble her større mangfoldighet av aktiviteter i og omkring sjøbuda. Utenom vanlig sild- og fiskemottak hadde han også stor omsetning av levendefisk. Han dreiv også med hummereksport direkte til England og leverte ål til Danmark. I 1948 ble det installert elektrisk klippfisktørkeri.

Brødrene Larsen hadde også Slinningsholmen i tillegg til Slinningsneset.

Per Korn Slinning overtar Slinningsnest med sjøbuda og bolighuset.

En obligasjon i 1954 viser at Anton R. Larsen fortsatt eier parsellen med hus og andre bygninger. Men 21. sept. 1954 er det skjøte fra Anton til Per Korn Slinning på hele området med påstående bygninger.

Per Korn Slinning dreiv klippfisktørkeriet i Slinningsbuda i en periode. I de siste gode sildeåra på 1960-tallet, ble buda utleigd til Jonsen og Pedersen fra Bergen som tok imot sild hovedsakelig fra mindre båter som fiska med drivgarn.

Jeg jobbet selv der i et par sesonger og tjente gode penger på noen lange arbeidsdager og netter. Silda ble losset fra båtene opp til 2. etasje der den ble lagret på gulvet. Derifra gikk den ned til filetmaskinene i 1. etasje. Filetene ble lagt i tønner som ble fylt opp med eddiklake. Mye av silda ble også saltet rund og ubehandlet direkte i tønner.

Senere ble det mindre med fisketilvirking på Slinningsbuda. En del av buda og uteområdet ble brukt til lager og salg av forskjellige oljeproduketer. Dessuten som lagringsplass for vegn og annet skipsutstyr.

Slinningsneset med buda og huset er overtatt av arvingene etter Per Korn Slinning.

Slinningsbuda er i dag fredet, og gjennomgår en langsom prosess med reparasjon og oppgradering for å kunne bli bevart som et landemerke ved innseilinga til Ålesund.

Bolighuset på Slinningsneset. (Slinningsodden 25).

I 1920 viser en en panteobligasjon at Anton Larsen har også bygget et bolighus i tillegg til sjøbuda. Huset står for seg selv på ei tomt oppe på berget vest for sjøbuda. Her bodde mest folk som hadde arbeid på Larsenbuda på Slinningsneset.

Ved FT 1920 bodde her 2 familier med i alt 12 personer. Det ser ut til å være innflyttere der en av fedrene jobber med fiskearbeid på bryggen (Slinningsbuda) og den andre er fisker om bord på dampskip.

Familie 1:

John Marenius Andersen Skog f. 1880 i Ibestad. Bryggeformand for sild og fiskearbeid. Gift med Marta Størkesen Skog f. 1869 i Frænen. Barn:

-          Antonie Magdalena Johnsdatter f. 1905 i Frænen

-          Johan Martin Johnsen f. 1906 i Frænen 

-          Kristian Jentoft Johnsen f. 1907 i Florø

-          Astrid Olette Johnsdatter f. 1909 i Florø

-          Haakon Julius Johnsen f. 1914 i Florø

Familie 2:

Anders Matias Mikalsen f. 1891 i Vefsn. Driver fiske på dampskip. Gift med Beret Marie Johnsdatter f. 1892 i Frænen. Barn:

-          Jenni f. 1910 i Florø

-          Betzy Marie f. 1918 i Ålesund

-          Martin Johan f. 1920 i Borgund (Slinningen).

Det vanskelig finne ut nøyaktige de som bodde i huset i mellomkrigstiden, under og etter krigen. Men med god hjelp av bl.a. Bente Alvik (f.1953) og tanta Kari Alvik (f.1932), som vokste opp i nabohuset, har jeg notert følgende:

Kari Alvik mener å huske at på 40-tallet bodde i 2. etasje familien Levins Nedregård som var skipper på slepebåtane til Ødegård. Han var gift med Elianore og de hadde barna; Karsten, Birger, Irene og Lilly (mor til Birgit gift med Torleif Slinning). I 1. etasje bodde Hans Silset og Maja Fugelset. Maja hadde barna; Randi, Arne, Sigurd, Inger og Olav. (De bodde senere i kjelleren på Svinøhuset (?). Kari mener også at Olivia (Lisken) gift med Olav Saltkjelsvik (formann på buda) også bodde en tid i 1. etc. Sønnen deres er Oddvar Saltkjelsvik. De bygde senere hus på nordsida av Slinningen. Bente husker ikke dette, så det har nok vært i slutten av 1940- begynnelsen av 1950-åra.

Bente Alvik mener at her i 1960 åra bodde en familie; Harald og Astrid? Ingebrigtsen. De hadde noen barn, sønnen Helge var født på slutten av 1950, eller tidlig 1960 åra. En familie til bodde der i 1960 åra, Arnt og Åse Hjertø. Han kom nordfra. Tror hun var fra Langevågen, og at de flyttet dit etterpå.  Bente husker at også Kåre og Ingrid Almås, med barna: Anne Sofie, Håvard, Kjell og Inge (tvillinger) bodde der en stund, det var i midten av 1960 åra før de bygde hus på Lisaplassen. I slutten av 1960 åra, og begynnelsen av 1970 åra ble det brukt som hybelhus for studenter (Maritim skole?). Etter det vet jeg ikke så mye, men tror det bodde en dansk murer der en tid. 

Håvard Almås f. 1950 forteller at han bodde i huset på Slinnings omtrent i 2 år da han ble konfirmert i 1964/65. De bygde nytt hus på Lisaplassen i 65-67. Han er sønn til Kåre Almås og Ingrid Slinning. Kåre var da formann på Slinningsbuda. Samtidig bodde der sildkjøpere fra Jonsen og Pedersen fra Bergensområdet i sildesesongen. Kåre skal ha også ha bodd her tidligere. Der var da så trekkfult at i en storm «sto flagga på juletreet rett ut». Saltkjelsvik bodde her. 

Birgit (Nedregård) f. 1943 forteller; Hun er gift med Torleif Slinning – søskenbarn til Håvard. Bestefaren Levins Nedregård bodde i huset på neset en tid før og under krigen. Nedregård var skipper på taubåtene til Ødegård. Han var gift med Elianore (født i USA). De hadde barna Karsten, Birger, Irene og Lilly (mora til Birgit). De bodde i 2. etasje. I første etasje bodde Fugelset.

På slutten av krigen under bombingen som senket båtene på Aspevågen, ble huset truffet av splinter og sterkt skadet. Birgit og mora var på besøk i huset og hun lå i barnesenga da en splint landet like ved senga. Ingen ble skadet i huset, men det måtte repareres.

Da flyttet Fugelset til kjelleren på Svinøhuset og bodde videre der. De hadde en datter, Inger, som var venninne med Lilly-mor til Birgit. Familien Nedregård flyttet til huset til Linge og bodde der en tid.

(Kanskje noen kan hjelpe med oppdatering?)

Minnestøtta for Klaus Nilsen.

Like ved huset mot vest, sto minnestøtta om Klaus Nilsen. Det ble hevdet at han skal ha vært den første som fant opp torskegarn, men det er åpenbart feil. Torskegarn hadde vært i bruk i lengere tid, men ble forbudt å bruke på Sunnmøre en tid på 1700-tallet. Det som nok er riktig historie, er at Klaus Nilsen sto i spissen for å få gjeninnført bruken av torskegarn i bl.a. Borgundfjorden. Støtta ble satt opp i 1844 på Slinningen et sted, og ble flyttet hit en gang da den kom i veien for utbygging på Slinningsodden.

Slinningstangen; Grimstadslippen og to hustomter.

Bnr.16. Grimstadslippen. Opprettet 1912 fra bnr. 1. Kjøpt av K.M. Grimstad.

Skylddeling 14.09.1912. En parcell av dette brug (bnr.1) er solgt fra Jakob Ytterli til værkseier K.M. Grimstad. Parcellen består av den almindelighed kaldet «Slinningstangen og den utenfor-liggende flud». (Pb 27-303 og 27-356)

Bekreftelse i Kjøpekontrakt 27.06.1912: «Ytterli skal sørge for omlegging av bygdeveg utenom slippens område. Samt sørge for å flytte Hans H. Alviks hus (tidligere huset til Peter Ellingsen) til hans nye festede parcel. Flyttingen av huset kan utstå til indtil utgangen av mai 1913. Dessuten skal kjøper (Grimstad) ha ansvaret for den nu eksisterende festerett til Ole Olsen Berg sin vaanehustomt. Datert 19.des.1912.

De to hustomtene og naust på Slinningstangen tilhørete Peter Ellingsen og Ole Berg. 

Det går fram av kjøpekontrakten ovenfor at der sto minst to hus og naust på Slinningstangen da den ble solgt til Grimstad. Det ene huset som tilhørte Ole O. Berg, forble stående på slippområdet. Det andre huset som tilhørte Berte Jetmundsdatter, enken etter Peter Ellingsen Slinning, ble kjøpt av Hans H. Alvik som flyttet det lengre opp på haugen. (Enkelte hevder dette tidligere kan ha vært hovedhuset på garden Slinningen. Men det er så langt ikke bekreftet).

På Slinningstangen ble Slinningen Slipp (Grimstadslippen) anlagt med en opphalingrenne for båter opp til 130 fot. Her var plateverksted, maskinverksted og tømmermannsbod med alt nødvendig utstyr og bemanning for å kunne gjøre reparasjoner og vedlikehold fiskebåter og mindre lastebåter. Grimstad hadde også Brunholmens Mekaniske verksted i Ålesund. Der bygde de dampmaskiner og annet skipsutstyr som ble monter i båter på Grimstadslippen. Det var mange som hadde arbeidsplassen sin på slippen som var i drift til utpå 1950-tallet.

 Rundskuet. Huset til Hans H. Alvik. (Slinningsodden 19).

Bnr. 28. Rundskuet. Hustomt opprettet 1916 fra bnr. 1. Kjøpt av Hans H. Alvik. Familien til Alvik var de første "nye" innbyggerne på Indre Slinningen. De sette etter hvert mange "fotavtrykk" på øya.

Skjøte datert 29.12.1916 fra Jakob A. Ytterli, som da var eier av Indre-Slinningen bnr. 1, til Hans H. Alvik på et jordstykke beliggende på Slinningstangen vest for Slinningsneset.

Hans H. Alvik har allerede i 1912 fått sette opp et bolighus her. Det hadde han flyttet opp fra en tomt på Slinningstangen der Grimstadslippen skulle anlegges. Han hadde kjøpt dette huset av Berte Jetmundsdatter, enken til tidligere eiger Peter Ellingsen. Hans H. Alvik bodde i huset første tida etter han flyttet med familien fra Alvika til Slinningen i 1909. Familien Alvik var som nevnt av de første innflytterne til Slinningen.

Ved FT1910 er både Hans jr. og faren Hans sr. etablert i huset på «Ellingplass» på Slinningstangen:

Hans Hansen Alvik jr. er 32 år, f. 18.12.1878 – d. 1968 i Borgund. Han er fortsatt Fisker og gift med Anna Marie Knutsdatter som er 30 år, f. 7.4.1880 – d. 1953 i Borgund (fra Knuteplassen bnr.2 på Slinningen). Hun er husmor. Barn:

-          Gustav Aagne Hansen Alvik f. 09.05.1905 i Borgund.

-          Klara Helga Hansdatter Alvik f. 17.04.1907 i Borgund

-          Knut Anton Hansen Alvik f. 1909 i Borgund

-          Agnes Hansdatter Alvik f. 1911 i Borgund

-          Hans Hansen Alvik f. 1913 i Borgund

-          Olaf Bjarne Hansen Alvik f. 26.08.1916 i Borgund.

Her bor også foreldrene til Hans (jr.):

Hans H. Alvik (sr.) 66 år, f. april 1944. Forhenværende gaardbruker. Tørrer fisk. Lever hovedsagelig av sin formue. Kona Kristine Jensdatter 62 år, f. mars 1848. Sønnen og datteren:

-          Olav Kornelius Hansen Alvik 24 år f. 22.08.1884 i Borgund. Han er ugift fisker. Bygger senere hus på Kristofferplassen.

-          Hansine 15 år, f. 1895 er nå tjenestejente i Solevåg.

I tillegg bor her enka etter forige forpakter:

Berte Jetmundsdatter Slinning 72 år f. 3.5.1838 i Hjørundfjorden. Hun eier huset og lever av sin formue. Hun er enken etter Peter Ellingsen f. 1837 som i 1863 hadde forpaktet Slinningen. Hun flyttet til aldersheimen i Borgund der hun døde i 1921, 82 år gammel.

Men, før hun flyttet, solgte Berte huset til Hans Alvik. Han reiv huset og sette det opp igjen på en tomt lenger opp på bakketoppen. Huset ble da påbygd og modernisert. (Se «Rundskue» bnr.28).

Årsaken til at Alvik flyttet huset, var at de kom i veien for Grimstadslippen som ble etablert der i 1912. Han fikk da en erstatningstomt.

Huset som var flyttet opp på haugen, ble ombygd og fornyet før familien flyttet dit ca. 1912.

Ved FT 1920 bodde her 2 husholdninger:

Familie 1:

Hans Nikolai Hansen Alvik f. 1878 i Borgund. Han Arbeider paa Møre Sæpefabrik. Gift med Anna Marie Knutsdatter f. 1880 i Borgund. Barn:

-          Gustav Aagne Hansen Alvik f. 1905 i Borgund. Sild og fiskearbeider

-          Klara Helga Hansdatter Alvik f. 1907 i Borgund

-          Knut Anton Hansen Alvik f. 1909 i Borgund

-          Agnes Hansdatter Alvik f. 1911 i Borgund

-          Hans Hansen Alvik f. 1913 i Borgund

-          Olaf Bjarne Hansen Alvik f. 1916 i Borgund.

Familie 2 (Gamle-folket):

Hans Olavius Hansen Alvik f. 1846 i Borgund. Kona  Kristiane Villomine Jensdatter f.1849. De forsørges av «Formue».

I 1947 overførte Hans og Anna eiendommen med huset til sønnen Gustav Alvik. Han fikk skjøte 15.08.1947 med klausul om at foreldrene skulle ha borett.

Gustav Aagne Alvik f. 1905 – d. 1976 giftet seg med Edny Camilla f. 1906 – d. 1983. Gustav seilte ute før og under krigen. Før krigen bodde familien på Østlandet. Under krigen og en tid etter, bodde Edny og barna en tid i "Larsenhuset". Da Gustav kom heim overtok de Alvikhuset. De hadde barna:

-          Harald Asbjørn f. 28.01.1928 – 2017. Gift med Reidun Alvhild Slinning f. 04.09.1928-d. 2007. De overtok familiehuset «Rundskue» på Slinningen.

-          Inge Ove f. 30.09.1929 - d. 2022. Gift med Merete Narjel f.05.01.1940. De bosatte seg på Østlandet.

-          Torbjørn f. 13.09.1931 - d. 2021. Gift med Jorun Fauske f. 29.03.1935 fra Sykkylven. De bosatte seg på Østlandet.

-          Kari f. 04.12.1932 gift med Jonny Hansen Jonsrud. De bor på Lillestrøm.

Harald Asbjørn Alvik f. 1928 gift med Reidun overtok huset etter foreldra. Barna;

-          Bente f. 14.05.1953

-          Guttorm f. 24.12.1954

-          Elisabet f. 02.05.1956

-          Ann Kristin f. 31.08.1958

-          Halvard f. 09.10.1959

Harald Alvik var fører av ambulansebåten «Samaritan» som hadde base på Slinningen. Det var Ålesund Røde Kors Hjelpekorps som anskaffet ambulansebåten i 1951. 

Halvard og de tre søstrene kjøpte ut broren Guttorm. De eier huset i dag (2023) og bruker det som feriebolig. Guttorm og kona Anne har bygd eget hus på Hessa.

Friarneset. Sjøbudtomt.

Bnr. 19. Friarneset. Sjøbudtomt opprettet 1915 fra bnr. 1. Kjøpt av Brevik og Olaf Aas.

Skjøte 4.aug 1915 datert til maskinist Olaf Aas og skipper Sivert Breivik fra Jacob Ytterlied i hht. kjøpekontrakt av 31.juli 1915.

Skylddeling 6.aug. 1915 for en parcel solgt ut av 117-1 til de herre dampskipsredere Breivik og Olaf Aas. Grenser i nord mot sjøen (Aspevågen) og i vest mot Peder Jensen Slinning (Linge) sin eiendom. (Pb 28-294).

Friarvika bnr. 29. Tomt med hus på nordsiden av bnr.1.

Bnr. 29. Friarvika. Sjøbudtomt opprettet 1917 fra bnr. 1. Kjøpt av Sivert Sæther.

Skjøte datert 15.01. 1917 fra Jakob A. Ytterli, som da var eier av Slinningen bnr. 1, til

Sivert Sæther på et jordstykke beliggende ved sjøen på nordsiden av Slinningsodden.

Sivert bygde her en sjøbud med en boenhet, men han døde allerede i 1919.

Ved FT1920 bor her 1 familie:

Rasmus Larsen Vassbotten f. 1871 i Volden. Han er bryggeformand i sild og fiskeforretning. Gift med Jørgine Elise Sevrinsdatter f. 1871 i Herø, Møre. Barn:

-          Lars Johannes Rasmusen f. 1898 i Herøy. Han er Sild og Fiskearbeider

-          Einar Albert Olai Rasmusen f. 1903 i Herøy. Han er Sild og Fiskearbeider

-          Svanhild Solveig Rasmusdatter f. 1907 i Herøy

-          Sverre Trygve Rasmusen f. 1909 i Herøy

-          Unni Rasmusdatter f. 1911 i Herøy

-          Erling Rasmusen f. 1917 i Haram

Auksjonsskjøte 24.09.1919 fra Siver Sæthers dødsbo til kjøper Peter Larsen. (Også Iver Larsen er involvert). Skjøte fra Peter Larsens konkursbo 01.07.1935. 

Skjøte fra Norges bank til Obert Solbjørg og Peder Rekdal 15.04.1935. De bygde en større sjøbud «Rekdalbuda» rett vest for Sæterbuda. Harald Alvik forteller at under krigen bodde tyske soldater i leiligheten i Rekdalbuda. Det var mannskapet som bemannet vaktstasjonen på Slinningsneset. Etter krigen bodde der en famile i buda som ble overtatt av Per Korn Slinning.

Solbjørg og Rekdal tok imot «sommerfisk» som de flekte og saltet. Senere installerte de også et tørkeri og produserte klippfisk. Karsten Almås var formann her i mange år rundt 1950.

"Skogly" - huset til Knut Slinning og Peder Rekdal.

Bnr. 50 Skogly. Kaptein Lingesveg 199. Hustomt opprettet 1930 fra Indre-Slinningen bnr. 1.

Skjøte 20.05.1930 fra Brødr. Edw. og Ivar Larsen A/S, som eier av gnr. 117- bnr. 1, til Aslaug Slinning og Klara Slinning på hustomten Skogly bnr.50. (Pb 46-468). Knut Slinning kjøpte tomta i navnet til døtrene og halvbroren deira, Peder Rekdal, var medeiger. Knut bodde i 1. etasje med familien Peder som var ugift bodde i 2. etasje. Knut dreiv fiske med M-3-B "Hugnad". Peder dreiv med fiskekjøp i Rekdalbuda.

Svinøhuset.

Bnr. 51 Humlung. (Svinø). Slinningsodden 1 a+b. Hustomt opprettet 1931 fra Indre-Slinningen bnr. 1.

Skjøte 17.02.1931 fra Brødr. Edw. og Ivar Larsen A/S som eier av gnr. 117- bnr. 1, til Petter Humlung og hustru Karen Humlung på hustomten «Humlung» bnr.51. (Pb 47-440).

Skjøte 1955 fra Petter Humlung og hustru Karen Humlung til datter fru Astrid Svinø med borett til foreldrene. Astri var gift med Johan Svinø og de hadde datteren Kari. John var fiskeskipper, og førte bl.a. «Eldøy» i mange år. Han fikk rundt 1960 bygd fiskebåten «Borgundfjord» M-33-B.

---- Jarle. M. Hessen 26.04.2023

Husmannsplasser med eller uten jord uten bruksnr.

Nedlagt plasser under garden Slinningen ca. 1800-1900.

Hans Røring var eier av Slinningen til 1803. Han festet ut to plasser med jord, og en plass uten jord som alle ble avviklet og gikk tilbake til hovedgarden uten å få egne nr. De er nevnt ved FT1801, men ikke i FT1815. Lokaliseringen av disse tre stedene er ukjent.

Peder Olsen Gamlem (f.1767-) festet i 1797 et stykke under Slinningen og tok til å rydde. Ukjent sted. Peder ble i 1798 g.m. Anne Knutdatter Grønvik (f.1776 eller 1796?). Ved FT1801 er Peder 34 år og oppført som plassemann med jord. Også Anne er også 34 år. De har en datter Andrine som da er 1 år, f. 1800. I 1803 fødde plassen 1 ku, men hadde ikke kornavling. Omkring 1810 ble plassen lagt tilbake inn under hovedbruket på Slinningen igjen. Mulig at familien flyttet til Nørve? Kjenner ikke til hvor plassen låg og kven som tok over huset. (Gunnar Hessen på Rasmusplassen, opplyser at de hadde en datter som ble gift til Sperre på Ellingsøya og er i morsslekta hans. I B&G s.139 er Ingeborg Olave Pedersdatter Nørve (d.1865, 67 år f. 1798 truleg født Slinning i 1800. Hun var gift i 1823 med Nils Iversen som hadde Nilsgarden, bnr.3 på Sperre).

Arent Olsen (f.ca. 1750)  er ved FT 1801 nevnt som plassemann med jord. Ukjent sted. Han er da 50 år og kona Kanutta Knudsdatter er 47 år, f. 1754. Datter: Maren Iverine 2 år, f. 1799. Leieboer (Inderst): Marte Olesdatter ugift og 40 år, f. 1761 (håndarbeid) og hennes uegte sønn Kristian Knudsen 6 år, f. 1795.

Knud Larsen (f.ca. 1728) er ved FT 1801 nevnt som plassemann uten jord. Ukjent sted. Han er da 73 år Husmand uden jord, fisker. Kona Gullaug Johnsdatter er 53 år. Her bor også Inderst: Jørund Olsdatter 40 åt ugift og driver håndarbeid.

Småplasser midt på 1850-tallet:

Samuel Pedersen (f. ca. 1800). «Samuelvika» sørvest på Lingegarden.

Ved FT1865 er Samuel 65 år Husmand uten jord, Fisker. Kona Andrine 66 år. Barn er ikke nevnt. Her bor også; Johan Andreassen 23 år Sjøfarende. Hans forlovede Marit Bottolfsdatter 37 år og hennes sønn Carl Johansen 12 år.

I 1870 er det nevn; En liten plass brukt av Samuel Pedersen (f. 1800) og hustru Andrine Olave Hansdatter. «Samuelvika» en strandlinje der i vika mot «Jektevika» ved P`nesset. De hadde flere barn, bl.a; Hanna Carolina f. 1827, Peter Elias Andreas f. 1831, Olave (Oline) Chatrine Jørgine f. 1834. (P`neset er neset rett vest for der Gunhild Linge og Håvard Hareide har naust i dag).

Samuel Pedersen, plassemann på Slinningen, er reg. avdød 4. nov. 1870.Etter at Samuel døde ser det ut til at plassen, som ikke fikk bnr., gikk tilbake til hovedgarden, Slinningen. Ukjent  skjebne til etterkommerne, men sønnen kan være den kjente fiskeren, Peter Elias Slinning.

Nils Nilsen (f. ca. 1820). Ukjent sted på Slinningen etter 1850.

Ved FT 1865 er Nils Nilsen 46 år, f. ca. 1820 i Ørskaugs Præsteg. - Husf. g Husm. uden Jord Fisker. Hustru Lovise Ingebrigtsdatter 55 år f. ca. 1810 i Borgunds Præsteg. Datter Anna Nilsdatter 14 år f. ca. 1850 iBorgunds Præsteg. Leieboer; Jens Andreassen 33 år f. ca. 1832 i Bergen - ugift Fattiglem.

To nye hustomter ved Slinningstunet utfestet 1888 og 1904.

På de to festa tomtene ved Slinningstangen, sto det bolighus bygd og eigd av Peter Ellingsen og Ole Berg. Det går fram av kjøpekontrakten fra 1912 at der sto minst igjen to hus på Slinningstangen da den ble solgt til Grimstad. Det eigde da Hans Alvik som flyttet det lengre opp på bakken. Det det andre forble stående på slippområdet og brukt som spisested for arbeiderne på slippen.

Ved konkursen og avviklingen av handelsstedet på 1870-tallet, var her fortsatt følgende bygninger i tunet til Slinningen.

1872, 12. juni en obligasjon fra J. A. Strøm til Ålesunds Sparebank med 1. prioritet pant i eiendommen Lnr.255 med hus og inntekter lån 7000 spesidaler. Bygningane i tunet på garden i 1872 er opplistet:

-       1 stor 2-etasjes stuebygning (antas at ha vært hovedhuset på garden)

-       1 gammell 4-etasjes bygning (antas at ha vært butikken og sjøboden)

-       1 toetasjes stabbur

-       1 trerørings-naust

-       1 grisehus

-       1 ildhus

-       1 hønsehus

-       1 høy- og kornlade (løe) med fjøs og stald for kuer, hest og sauer. (antas at dette er løa som ble bygd mellom 1850-1870 og eksisterte helt til 2008).

Peter Ellingsen forpakter av garden i 1865 – ca.1872:

Ved FT1865 bor det 9 personer i huset på Slinningstangen: Peter Ellingsen Slinning 29 år, f. 1836 i Hjørundfjord. Kom til Slinningen i 1863 som Gardbruker og Forpakter av «Store-Slinningen». Kona Berte Gjermundsdatter 28 år, f. 1837 i Hjørundfjord. Barn: - Johan Petersen 5 år, f. 1860 i Hjørundfjord - Karoline Petersdatter 3 år, f. 1862 i Hjørundfjord.

Peter Ellingsen er blitt fisker, leiglending og huseiger i 1875:

Ved FT1875 finner vi Peter Ellingsen Slinning 38 år og kona Berte Jetmundsdatter 39 år. Samt en datter Petrine 6 år f.1869. Sønnen Johan 15 år og datteren Karoline er ikke nevnt. Peter er nå Huseiger, leiglending og fisker. Han er ikke lenger forpakter av garden.

Hovedhuset på garden tilhører i 1875 Proprietær J. Strøm som bor i Ålesund. Han har fortsatt aktivt jordbruk på Slinningen med leigde folk. I gardshuset bor det 2 gardsgutter og 1 budeie som driver gardsbruket med husdyra: hest1, okse1, kyr7, kalv1, sauer4 og gris 1. Utsæd: bygg 1 tønne, havre 2 tønner, potet 5 tønner, rotfrukter 2 tønner og frukt 24.

Det er mest sannsynlig at alle disse bygningene (listet ovenfor) fortsatt sto på tunet i 1888 da Sivert Smogeli kjøpte Slinningen av Jens Larsen Linge.

Avtalte om utfesting av en hustomt: Samme måned som Sivert Smogeli overtok i 1888, gjorde han en avtale med Peter Ellingsen (Slinning) som var forpakter fra 1863 til ca.1870. Han var ved FT1875 blitt fisker og huseiger av et hus på garden. Den 15/12-1888 er det utstedt festeseddel fra Sivert Smogeli til Peter Ellingsen for en hustomt (11m x 6.5 m) med et lite stykke jord beliggende på hustomtens østside og strekker seg til sjøen. Pluss en nausttomt på Slinningsnesset (Slinningstangen). PB21-219. Stykket fikk aldri eget bnr., men ble regnet under lnr. 255 (bnr.1).

Ved FT1891 bor det 9 personer i huset til Peter på Slinningstangen: Peter Ellingsen Slinning 53 år og kona Berte Jetmundsdatter 52 år. De har den ugifte sønnen Johan 30 år.

Her bor nå også; Peter Johnsen Slinning 35 år (f.1856 i Hareid) med kona Johanne Petersdatter 42 år (datter til Peter Ellingsen?). De har barna; Jensine 11 år, Peter 5 år og Karl 1 år. Peter er bror til Karl på Ellingsplass (bnr.6) og til Johan på Rasmusplass i Olsvika. Familien flytter dit og bygger huset lengst oppe i Olsvikskaret.

Ved FT1900 bor det 8 personer i huset på Slinningstangen: Peter Ellingsen Slinning 62 år fisker og tømmermann. Kona Berte Jetmundsdatter 61 år. De har boende hos seg en dattersønn Peder Haahjem 8 år, født 1892 i Natal, Afrika.                                                   

Her bor også sønnen Johan Petersen 39 år fisker med kona Johanne Johansdatter 32 år (f.1868 i Hareid). De har boende hos seg en søsterdatter Margrethe Haahjem 14 år, født 1886 i Natal, Afrika.

Her bor også midlertidig to ugifte søsken til husmora Johanne; Ingeborg Johansdatter 23 år skrædder og sypike. Anton Johansen 21 år fisker. Begge født i Hareid. (Søsken til Peter Johnsen?).

Alvik får festeseddel på tomta med huset 30. juni 1906. 

Fra Peder Sivertsen Smogeli til Hans Hansen Alvik jr. på den av Peter Ellingsen Slinnings og gjenlevende enke tidligere festede hustomt (i 1888) med tilliggende markstykke og nausttomt – alt liggende på min eiendom Slinningen gnr.117 bnr.1. Berte Jetmundsdatter, enken etter Peter Ellingsen, skal ha rett til å bli boende i huset eller på nytt hus som blir oppført på tomten. Festeren skal ha rett til å tørke fisk på stranden når ikke benyttet av eiere. (Merk at eieren Peder Sivertsen Smågeli døde i 1906).

I 1909 flytter også Hans Alvik sr. og kona Kristine til Slinningen og bosetter seg i lag med familien til sønnen Hans Alvik jr. og svigerdattera Anne. De beholder alle Alvik-navnet og bruker ikke navnet Slinning. Huset de bosetter seg i er det som Peter Ellingsen og kona Berte Jetmundsdatter bygde på «Ellingplassen» på Slinningsneset i 1888-90. Peter døde i 1904 og enka Berte er eiger og bor i huset som står der Grimstadslippen ble etablert i 1912.

Ved FT1910 er både Hans jr. og faren Hans sr. etablert i huset på «Ellingplass» ved  Slinningneset:

Hans Hansen Alvik jr. er 32 år, f. 18.12.1878 – d. 1968 i Borgund. Han er fortsatt Fisker og gift med Anna Marie Knutsdatter som er 30 år, f. 7.4.1880 – d. 1953 i Borgund (fra Knuteplassen bnr.2 på Slinningen). Hun er husmor. Barn:

-          Gustav Aagne Hansen Alvik f. 09.05.1905 i Borgund.

-          Klara Helga Hansdatter Alvik f. 17.04.1907 i Borgund

-          Knut Anton Hansen Alvik f. 1909 i Borgund

-          Agnes Hansdatter Alvik f. 1911 i Borgund

-          Hans Hansen Alvik f. 1913 i Borgund

-          Olaf Bjarne Hansen Alvik f. 26.08.1916 i Borgund.

Her bor også foreldrene til Hans jr.:

Hans H. Alvik (sr.) 66 år, f. april 1944. Fv, gaardbr. tørrer fisk. Lever hovedsagelig av sin formue. Kona Kristine Jensdatter 62 år, f. mars 1848. Sønnen Olav og datteren Hansine bor her også:

-          Olav Kornelius Hansen Alvik 24 år f. 22.08.1884 i Borgund. Han er ugift fisker. Bygger senere hus på Kristofferplassen.

-          Hansine 15 år, f. 1895 er nå tjenestejente i Solevåg.

I tillegg bor her enka etter forige forpakter:

Berte Jetmundsdatter Slinning 72 år f. 3.5.1838 i Hjørundfjorden. Hun eier huset og lever av sin formue. Hun er enken etter Peter Ellingsen f. 1837 som i 1863 hadde forpaktet Slinningen. Hun flyttet til aldersheimen i Borgund der hun døde i 1921, 82 år gammel.

Men, før hun flyttet, solgte Berte huset til Hans Alvik. Han reiv huset og sette det opp igjen på en tomt lenger opp på bakketoppen. Huset ble da påbygd og modernisert. (Se «Rundskue» bnr.28 og).

Årsaken til at Alvik flyttet huset, var at de kom i veien for Grimstadslippen som ble etablert der i 1912. Han fikk da en erstatningstomt og Grimstad var ansvarlig for flyttingen av huset.

Etterkommere av Alvikfamilien finner vi igjen i hus på Kristofferplassen og Myraplassen !

Nytt hus oppsatt i det gamle tunet til Slinningen ca. 1906:

Ole O. Berg f. 1870) kom hit fra Ålesund, sikkert etter bybrannen i 1904. Han får festet en tomt der Grimstadslippen senere blir anlagt. Han setter opp et bolighus som står fortsatt så lenge der er arbeid ved slippen (kan sees på bilder). Kjentfolk opplyser at arbeiderne brukte huset som spiserom helt fram til 1950-åra.

Festeseddel (Pb 26-361) 25.09.1906. Fra Sivert Smogeli ved sønn Peder som har fullmakt datert 8.mars 1904  til å leie ut. Til Ole Olsen Berg og hustru Marie Berg en tomt på 300 kvadratalen i deres levetid. Ikke tillatt å ta inn fremmede i huset som blir satt opp bortsett fra sønnen Knut Berg og hans huslyd. Ny festeseddel i 1906 på tilleggstomt på 360 kvadrat-alen til tidligere stykke.

Ved FT1910 er Ole Berg «inderst» på Slinningen. Han bor i eget hus nede ved Slinningstangen, der slippen kommer i 1912. Ole er 40 år, f. 1870 i Bolsø. Han er renovatør. Kona Marie Larsdatter er 50 år, f. 1860 i Akerø. De har barna: Margrete 12 år, f. 1898 i Aalesund, Olav 9 år, f. 1901 i Aalesund og Martin 6 år, f. 1904 i Borgund.

Familien er ikke nevnt her ved FT1920. Sikkert flyttet.

30.04.2023 Jarle M. Hessen

Brødrene Larsen – store aktører på Slinningen:

Lars Iversen f.1844-d.1881 var født i Geiranger, men kom til Ålesund med foreldra på 1850-tallet. Faren var Iver Eriksen og mora Torine Møllsæter. Iver jobbet som skipstømmermann på Liaaen-verftet ved Ysteneset.

Lars Iversen var bøkker, kipper, tønnemaker. Han gift med Regine Eriksdatter (f.1850) fra Borgund. Ved FT1875 bodde de i lag med foreldra til Regine i et hus i Buholmstranda. Lars og Regine hadde fire sønner:

Edward f. 1869, Iver f.1872, Anton f.1873 og Leonard f. 1876.

Ved FT 1910 finner vi de fire brødrene:

Edvard Theodor Larsen f. 1869 er skipper på seilfartøy. Han er gift 1900 med Anna f. 1870. De bor i Borgundvegen 62, og har barna: Leif, Karn, Regine og Ole.

Iver Petrus Larsen f. 1872 er skipper på dampfartøy (antatt oppholdsted Stavanger). Han er gift med Karoline f. 1870. De bor i Sundgata 5, og har nå barna: Peder, Lars, Kaspar. Per, Ingeleiv og Edel.

Anton Robert Larsen f. 1873 er skipper. Han er gift i 1905 med butikkjomfru Inga Sofie Skarbøvik f. 1878 – d 1927. Brudgommens far var bødker Lars Iversen. Brudas far var fisker Ingebrigt Skarbøvik og ene trulovarene var skipper Leonard Iversen og fisker Nils Farstad. NB! Ved FT 1891 er Inga Sofie 13 år og bor som «Pleiebarn i Børnehjemmet» i Raadhusgaden. Her bor det da 16 barn i alderen 5 til 15 år i lag med en husbestyrerinde og en tjenestejente. Hun blir konfirmert i 1892.

Leonard Ragnvald Iversen Larsen f. 1876 er skipper på fiskedampskip. Han er 1.g. gift i 1902 med Nikoline Helene Sofie Farstad f.1879 d.1918. De bor i Sundgata 1, og har nå barna; Lars, Signe, Anni og Nils. Leonard var skipper på ishavsskuta D/S «Driftig» med to turer til Vestisen hvert år i 1914, 1915 og 1916 før det ble en pause p.g.a. første verdenskrigen.

Ved FT 1920 finner vi igjen de 4 brødrene:

Edward Theodor Larsen f. 1869 er nå i 1920 Kjøbmand i sild og fisk. Spækkokeri. Sæpefabrik & Ishavsfangst. Han er gift med Anna f. 1870. De bor i Borgundvegen 62(?), og har barna: Leif, Karn, Regine og Ole.

Iver Petrus Larsen f. 1872 (1971) er nå i 1920 Kjøbmand i sild og fisk en gros. Han er gift med Karoline f. 1870. De bor i Sundgata 5, og har nå barna: Peder (ikke nevnt), Lars, Kaspar, Per (ikke nevnt), Ingeleiv og Edel. Samt Karoline Regine f. 1914.

Anton Robert Larsen f. 1873 er nå i 1920 Fiskegrosserer med fiskeforretning en gros. Han er gift med Inga Sofie f. 1878 – d.1927. De bor i Kippervikgaten og har ingen barn er registrert her.

Leonard Ragnvald Iversen Larsen f. 1876 driver i 1920 Fiskeforetning i fellesskab med broren Anton Larsen. Han er 2.g. gift 1918 med Oluffa Marie f.1879 (tjeneste-jenta). De bor i Sundgaten 1, og har nå barna: Lars f.1902, Signe f.1905, Anni f. 1907, Nils f.1908, Lilly f.1911, Leonard Elias f.1912, Martha Nikoline f. 1913. Med 2.kona Oluffa, har han Odd f.1919 og får Rolf i 1921.

Sønnen Leonard Elias Larsen jr. (f.1912) giftet seg i 1934 med Karoline Hansine Bjerkenes (f.1914) i Volda. Under krigen bodde på Bjerkneset. Men, flyttet til Hessa og  bygde «Larsenhuset» på Slinningen i 1951. Fikk barna:

-          Willy f. 1935. Bodde i Langevågen.

-          Norvald f. 1939. Bodde i Bergen. Var los på Hurtigrutene.

-          Anne Elise f. 1940 – d. 1994. Giftet seg Valbø. Bodde i huset.

-          Norunn f. 1951. Giftet seg med Richard Resnes. De bygde først et hus ved  Slinngsodden og i 2008 et nytt hus på nabotomta der løa på Slinningsgarden sto.

 Fiskere, skippere, redere og forretningsfolk.

De 4 Larsen-brødrene startet tidlig som fiskere, og ble snart skippere på fiskebåter. Edward var skipper på seilfartøy, Iver, Anton og Leonard skippere på dampfiskebåter. De var etter hvert medeier i flere fiskebåter og hadde også eget rederi.

-          Edward var skipper på galeasen «Onyx» i 1903 og 1906-1908.

-          Anton skipper på galeasen «Bravo» i 1908.

-          Iver skipper på skonnerten «Alpha» 1903-1909.

-          Leonard Ragnvald er skipper på galeasen «Brittannia» i 1903 og skonnerten «Delphin» i 1903 og 1906-1909. Ishavsskuta «Driftig» i 1914-1916.

-          Brødrene var eiere av ishavsskutene «Hisø», Onyx» og muligens «Driftig».

Båtane de hadde drev fiske og ishavsfangst, og det medførte mye vegn og utstyr som måtte lagres og vedlikeholdes mellom de forskjellige fangstsesongane. De så seg derfor om etter en hensiktsmessig for å sette opp en eller flere sjøbuder.

Brødrene benyttet sjansen da Jakob Ytterli startet å selge ut deler av eiendommen «Indre-Slinningen, som han hadde kjøpt i 1910.

Slinningsholmen og et lite stykke i land Slinningholm-vestre.

Kjøpt i 1912 av brødrene Edward og Iver Larsen fra Det Vestlandske Petroliumkompani A/S, som hadde kjøpt holmen i 1910 av Ytterli. I 1928 overførte brødrene skjøtet til aksjeselskapet «Br. Edw. og Iver Larsen A/S».

Br. Larsen sette opp ei sjøbud på holmen rett etter 1912. De kjøpte sild vinterstida og salta i tønner. De hadde også et rederi med 2-3 ishavsskuter (en hette «Hisø») som hadde utstyret og all vegna her.

Br. Edw. og Iver Larsen A/S konkursbo selger i 1932 eiendommene «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23 til Peder J. Linge. Peder Linge leigde en tid ut sjøbuda til noen svensker som kjøpte kvitlange. Utenom det var det sildesalting det meste av året.

Slinningsneset.

Skjøte fra 1915 til Anton R. Larsen fra Jakob A. Ytterli, som da var eier av Slinningen bnr. 1. Området var hele Slinningsneset (øst for Slinningstangen). Ytterst på Slinningsneset ble den store sjøbuda/pakkhusete bygget i 1916 av brødrene Larsen. Anton sto som eneeier av firmaet og var sjef her til 1953.

Brødrene Larsen hadde rederi med flere båter. De dreiv fiskeri og ishavsfangst og brukte sjøbuda til lager til utstyr og vegn. I tillegg hadde de mottak og tilvirkning av sild og fisk her. Da broren Anton var blitt eneeiger, ble her større mangfoldighet av aktiviteter i og omkring sjøbuda. Utenom vanlig sild- og fiskemottak hadde han også stor omsetning av levendefisk. Han dreiv også med hummereksport direkte til England og leverte ål til Danmark. I 1948 ble det installert elektrisk klippfisktørkeri.

I 1920 viser en en panteobligasjon at Anton Larsen også har bygget et bolighus i tillegg til sjøbuda. Huset står for seg selv på ei tomt oppe på berget vest for sjøbuda. Her bodde mest folk som hadde arbeid på Larsenbuda på Slinningsneset.

Per Korn Slinning overtar i 1954 Slinningsnest med sjøbuda og bolighuset.

Indre-Slinningen utenom Slinningsneset og Slinningstangen.

I 1916 solgte Jacob A. Ytterli mye av sin halvpart av Indre-Slinningen gnr.117 bnr.1 til brødrene Iver og Edward Larsen, Ålesund. I 1919 fikk Edward og Iver Larsen fikk skjøte på resten av bnr. 1. De skal i alt ha kjøpt 40-50 mål ble det sagt. Fra før hadde de kjøpt Slinningsholmen. De bodde i Ålesund og startet forskjellig industrivirksomhet på Slinningen.

De startet Møre Sæpefabrik i 1918 og broren Anton Larsen ble etter hvert medeiger. Sæpefabrikken gikk konkurs og 1932 om høsten kjøpte Anton Larsen tilbake denne del av Slinningen igjen. Og Sæpefabrikken fortsatte med Anton, Iver og Ivers sønn Petter Larsen som eiere under aktieselskap.

«Sandhola» - sandtak på Indre-Slinningen. Sandhola ligg midt i det store området som brødrene Larsen kjøpe på Slinningen. Her startet de med å ta ut sand som ble skipet ut fra en trekai som de bygget litt vest for såpe-fabrikken.

Utenom Slinningstangen med slippen, eigd av Grimstad, hadde Br. Larsen kontroll over det meste av Indre-Slinningen fra 1915-1916 til

Se mer detaljer i kapittelet ««Indre-Slinningen» med parseller utskilt 1903 – 1930».

- 10.05.2023 – Jarle M. Hessen