Ytre-Slinningen 

Foto fra 1953 viser Lingegarden bnr. 14. Huset og løa ble satt opp i 1902, og våren 1903 var Gunnhild og Jens  Linge flyttet hit med de yngste barna. Sandhola  ser vi til høgre og bak den husa til Svinø og Larsen.

Foto fra 1953 viser "Ytre-Slinningen"(Lingegarden) med hus og løe vest for sandhola. Fremst ser vi Såpefabrikken og Grimstadslippen   "Indre-Slinningen". Bak såpefabrikken ser vi  den gamle løa, og i  treklynga mellom løa og sandhola kan vi skimte det nye bolighuset på garden Indre-Slinningen.  I skråninga ned mot sjøen var  tunet med bygningene og hagen til det gamle borgarsetet på Slinningen. Et av bolighusa står fortsatt ved slippen. Også Alvik-huset sto nede ved slippen før det ble flyttet opp på toppen ved vegen ned til Slinningneset.

«Ytre-Slinningen», bnr. 14. (LINGEGARDEN.)

Jens Larsen Linge overtok "Ytre-Slinningen" og flyttet hit med familien i 1903.

Det var samme året som «Store-Slinningen" ble delt og "Ytre-Slinningen» utskilt som den vestre parten av den gamle hovedgarden. (Se detaljer på slutten av dette kapittelet om delingen og Jens Linge sine imponerende transaksjoner).

1. Jens Larsen Linge (1844-1922) og kona Gunhild Eliasdatter Muldal, Tafjord (1860-1944) flyttet fra "Negarden" på Linge i Norddal til Slinningen våren 1903. De hadde bygd huset og løa her i løpet av 1902.

Ved FT 1900 bor familien fortsatt på Linge i Valldalen.

I løpet av våren 1903 flyttet de til Slinningen, men kun med de yngste barna. De ble opptatt i Hessa Skole i 1903:

-          Martin Linge blir opptatt i 1.klasse våren 1903 og i 2.klasse om høsten.

-          Tore Linge starter i 3. klasse høsten 1903.

-          Olav Linge starter i 5. klasse høsten 1903.

-          Peder Linge gjorde seg ferdig med 7. klasse i 1902 Valldalen.

I den formelle ut-/inn registreringen er det oppført: Utflyttet fra Norddal 6. nov. 1903: Jens, Gunhild, Peder, Olav, Tore og Martin. Innflytting til Borgund registrert først i 10. mars 1904: Jens med sønnene Ola, Peder, Olav, Tore og Martin. (Noe varierende i kirkebøkene).

Ved FT 1910 (1.des.) var Jens 66 år og gardbruker. Kona Gunhild var 50 år. Bare ett av barna bor her den dagen: Tore 18 år, er treskjærer og snikker. Peder var i Amerika. (Har ikke tatt med historien om hvor de andre barna holder til). Tjenestejenta er Elina Bratheim 23 år, f. 1887 i Hjørundfjorden.

Her er også registrert en familie nr.2 – svigersønn og datter til Jens: Petter Martinussen Veiberg 41 år, f. 1869 i Norddal (bortreist). Gift i 1894 med datter til Jens, Elisabet Jensdatter Linge 39 år, f. 1871 – d.1951. Ved FT1900 er de gardbrukere på Veiberg «Midtlien» gnr. 60-bnr.5. De har 5 døtre, som alle ble etablert på Veiberg: Nikolina f.1895, Emilie f. 1897, Olivia f. 1899 Julie f. 1901 Marie f. 1904

Petter Veiberg reiste en tur til Canada i 1907 og er der fremdelses ved FT1910 «Sannsynlig opphaldstad: Amerika. Har vært der 3 ½ år». Kona, Elisabet, og barna bor imidlertid hos Jens på Slinningen. Petter vender tydeligvis heim og familien flytter tilbake til Veiberg i Norddalen. Ved FT1920 bor de på garden som de kom fra, Veiberg bnr. 5.

Merk! Også en eldre datter av Jens var etablert på Hessa. Det var Elen Jensdatter Linge (f.1867- d. 1951) som var gift i 1891 med Iver Ingebrigtsen Skuseth. De hadde i 1900 kjøpt og etablert seg på "Hesberg" bnr. 26 utskilt fra garden "Røysa" bnr. 10 på Hessen.

En av sønnene til Jens og Gunhild:

2. Peder Gustav Jensen Linge (1888-1964) overtok garden i 1912 etter først en tur til Amerika. Han gifta seg i 1917 med Oline Marianne Iversdatter Voldsdal (f.1886-1973). Barn:

-          2.1 Ivar Gunnar Kåre f. 1919 – d. 1992. Neste bruker.

-          2.2 Jens Charles f. 1922 - d. 1943. Bodde på garden.

-          2.3 Charlotte f. 1926. Gift med Johan Ekrem. Bygde hus på garden.

Arvingene etter Smogeli selger garden Ytre-Slinningen, bnr. 14, til Jens Linge sin sønn Peder Linge i 1912. 

NB! Det ser ut til at kjøpet av "Ytre-Slinningen" ble formelt gjennomført først i 1912.  Skjøte 24. april 1912 til Peder Gustav Jenssen Linge fra arvingene etter Sivert Smogeli og sønnen Peder på «vår eiende gård Ytre-Slinningen gnr. 117 bnr. 14 med kåravtale til foreldrene Gunhild og Jens Linge». (Pantebok 27-side 214). (Kåravtalen er detaljert beskrevet og verdt å lese).

Ved FT 1920 er Peder 32 år og gardbruker. Kona Oline er 34 år. De har nå fått sønnen Ivar Gunnar Kåre som er ½  år. Tjenestejenta er Laura Olsdatter Valbø 28 år, f. 1892 i Ørskog.

Husstand nr.2: Gamlefolket Jens 76 år og kona Gunhild 60 år er føderådsfolk. De har nå boende hos seg sønnedatter Kari Gunhild Abigael Vogt Linge 2 år, f. 1918 i Trondheim. Hun er datter til skuespiller og kaptein Martin Linge (Kompani Linge) og Margit Vogt f. 1897 i Trondheim. Martin fikk også sønnen Jan Hermann Linge f. 1922. Martin Linge ble skutt og døde under Måløyraidet 27.des.1941. 

Forklaringa på at Kari, datter til Martin, bodde hos besteforeldra på Slinningen finn vi i biografien om Martin Linge av Svein Linge: Martin ble i 1919 sterkt angrepet av Spanskesykja og familien frykta det verste. I flere døgn var det uråd å få kontakt med han. Så slapp sykja taket og utover hausten blir han betre. Han overlevde, men stemma var ikkje som før. Legan tilrådde eit opphald i et varmare vinterklima om stemma skal bergast. Martin og kona Margit Vogt drog så til Provance og oppheldt seg der oein vinter medan dattera Kari blei igjen trygt og godt hos besteforelderne Jens og Gunhild.

Husstand nr.3: Peter Kornelius Daniel Giske, 25 år f. 1895 i Ålesund. Stuert om bord i fiskedampskib. Kona Paula Emilie Iversdatter 21 år, f. 1899 i Norddalen.

Fiskebåt: Peder Linge hadde en tid fiskebåtene m/k "Signal" M-197-B på 32 fot og "Kelvin" M-257-B på 25 fot. Han dreiv med vanlig fjordfiske og i tillegg med krabbefiske. Han eigde også Slinningsholmen med sjøbuda som ble ødelagt i en krafig storm i 1946. Før krigen dreiv han der med kjøp og salg av fisk som han sendte bl.a. til Oslo. Johan Svinø som hadde fiskebåten "Lyn" en periode, leide buda til lager for vegn og utstyr.

Eldste sønnen til Peder og Oline:

3. Ivar Pedersen Linge (f.1919 – d. 1992) overtok bruket og fikk skjøte 1958. Gift i 1945 med Rakel Valborg Peterdatter Døving, (1921-1998).

Ivar Pedersen Linge var født 1919 på Slinningen og vokste opp der. Han overtar først i 1939 familiegarden på Linge i Valldalen som onkelen Lars Petter Linge hadde leigd ut til Lyngvin husmorskule fra 1921 til 1935(8). Ivar kom til Negarden som 20-åring og var gardbrukar der fra 1939 til 1951. Han giftet seg i 1945 med Rakel Petersdatter Døving f. 1921. De flytter tilbake til Slinningen i 1951 og overtok garden etter Peder Linge. Ivar og Rakel dreiv med gardsbruk til 1967.  Ivar hadde gartnerutdannelse og fikk brukt sin erfaring i kommunen. Han ble ansatt i parkvesenet og var der til han ble pensjonist.

Ivar og Rakel fikk de 3 barna:

3.1 Gunhild f. 1946 gift 1971 med Håvard Hareide, f. 1944 i Hareid. De reiv løa på garden og bygde seg hus på tomta der løa hadde stått vest for gardshuset. (Løetomta ble utskilt som bnr.196). De solgte senere og flyttet til byen. Barn:

-          1 Tobias f.1978

 3.2 Mildrid f. 1947 gift 1971 med Flavio Marcelli, f. 1944 i Roma. Bodde i Roma 1971-1977. Bygde hus på garden og bosette seg der. Lillevegen 4 (bnr. 198). De ble skilt. Barn:

-          1. Monica Linge f. 1971. Hun har overtatt det gamle Lingehuset.

-          2. Rita Linge f. 1976. Hun har overtatt huset og Mildrid bor fortsatt der.

 3.3 Inger Johanne f. 1954 gift 1977 med Jan Erik Klock, f. 1954 i Ålesund. De har hus på Slinningen. Barn:

-          1 Kristin Linge f. 1978

-          2 Fredrik Linge f. 1981


Datteren til Peder og Oline:

Charlotte Linge (f.1926) giftet seg med Johan Ekrem (f.1920 - 2012). 

Peder Linge ordnet det slik at Charlotte fikk overta en del av jorda på bnr. 14. Det omfattet "Slinningsholmen bnr.15 (med et stykke på land)" i tillegg også "Lingehaugane" og utmarkområdet vestover som ikke var dyrkbart. Ivar fikk den dyrkbare delen med og dreiv gardsbruket. Det mest av jorda på Lingehaugane ble solgt som hustomter på 1950- og 1960-tallet. 

Mye av jorda på bnr. 1 og bnr. 14 samt bnr. 15 (holmen) ble kjøpt (ekspropriert) av kommunen som tenkte å bruke området til gravplass (Bnr. 83). Men den planen ble skrinlagt etter at prøvegravinger viste at jorda ikke var egnet som gravplass. Reguleringsplanen sier at det nå er friluftsområde. Ekrem fikk beholde en nausttomt som beholdt bnr. 15 - der Jens og Per nå har et naust.

Johan Ekrem var fisker og bygningsmann. Han sette opp hus når han ikke var på sjøen. Han hadde under krigen en dekksbåt. På 50- og 60-tallet snekkene m/å "Kvikk" M-201-B (21,2 fot) og m/å "Kvikk" M-471-B (22 fot). Der etter nybygg i 1975 m/k "Dønning" M-209-A (28 fot). 

 

Charlotte og Johan bygde i 1955 et stort to-etasjes hus på tomta "Vesttun" bnr. 79 (Lingehaugane 20). Barn:  


- 2 Jens Ekrem f. 1949. Gift med Anne-Brit Muren f. 1950. Bygde hus på bnr. 205 (Lingehaugane 6). Barn:


- 3 Per Ekrem f. 1954. Gift med Margareth Johansen. De har overtatt huset "Vesttun" (Lingehaugane 20). Barn: 


- 4 Marianne Ekrem f. 1959. Gift med Arve Oppsal. Bygde hus på bnr. (Lingehaugane 14). Barn




----«»---


 Historien til Ytre-Slinningen:

Jens Linge kjøper hele Store-Slinningen, selger og kjøper igjen. Deler deretter garden i "Indre-Slinningen" bnr.1 "Ytre-Slinningen" bnr. 14.

Jens Linge kjøper hele Slinningen bnr.1 etter at siste eier J. Strøm gikk konkurs og garden ble avviklet som handelsted!

3/10-1881 er det auksjonsskjøte på Store-Sinningen bnr.1 fra Ålesunds Sparebank i likvidasjon. Jens Larsen Linge får tilslaget for kr. 12.000, - og får tinglest skjøtet. Han utstedte panteobligasjon 13. desember 1881 til Stranda Sparebank på kr. 8.000, - mot pant i gården og husa. Han har vel selv de siste kr. 4.000,-

Ukjente «forpaktere» brukte garden hans på Slinningen fra han kjøpte i 1881 til han solgte igjen i 1888. Jens ble boende hjemme på Linge til 1903. 

Jens Linge selger Store-Slinningen bnr.1 i 1888.

7/12-1888 skjøte fra Jens Larsen Linge til Sivert Andreas Smogelid (1871-1949) for kr. 16.000, - med forbehold i inntil 15 år etter 1886 om å få kjøpt igjen halvparten av gården uten gevinst og forkjøpsrett til den annen halvpart.

Sivert Smogeli flytter hit og blir eier og gardbruker fra 1888 til han døde i 1904. Deretter bruker sønnen Peder Smogeli til også han dør i 1906.

Jens Linge erklærer i 1901 å benytte gjenkjøpsretten på halve Store-Slinningen bnr.1.

16.jan. 1901: Jens Larsen Linge, som i skjøtet 7.des.1888 til Sivert Smogeli forbeholt seg rett til gjenkjøp av halvdelen av bruket, erklærer å ville benytte seg av retten til gjenkjøp med de betingelser nevnt i skjøtet. "Det fornødende med hensyn til kjøbskontrakt og deling av gården besørges innen 1. juli d.å. Dog kan garden i sin helhet benyttes av nuværende eier og bruker til 14.april 1902".

Skylddelingsforretning 1903 med utskilling av bnr. 14 fra Store-Slinningen gnr.117 bnr. 1 

"I den hensikt å dele bruket i to like deler, idet halvdelen av bruket av eieren Sivert Martinussen Slinning var solgt til Jens Larsen Linge. Eieren møtte ved sønnen Peder Sivertsen. Kjøperen var også til stede. Delelingen går fra sjøen i søndre kant av eiendommene i nordlig retning mellom selgerens og kjøperens vaanehuse til hjørnet av Knud Knutsen Slinnings eiendom". (Pantebok 24 II s. 406).

NB! Betyr dette at det nye gardshuset på Store-Slinningen er kommet opp? Det heter at det ble bygget først i 1912 av Anton Larsen, så her er noe uklart! Bodde Sivert fortsatt i et av husa i gamle gardstunet?

I 1903 ble altså bruket delt, ved at «Ytre-Slinningen» (Lingegarden) bnr. 14 ble utskilt fra Store-Slinningen og overtatt av Jens Larsen Linge. Sivert Smogeli satt igjen med, og brukte den andre halvdelen av Store-Slinningen som kalles «Indre-Slinningen» og beholder bnr.1.

Indre-Slinningen kjøpes av Linge-familien etter at Smogeli-familien dør ut:

I 1902 dør kona til Sivert og i 1904 døde også Sivert. Eneste sønnen, Peder Sivertsen Smogeli (Slinning), arvet bnr. 1 som han bare fikk ha i to år før han døde i 1906. Peder var ugift og barnløs.

Peder var eneste barnet til Anne og Sivert, så slekta, Lillebø i Sunnylven og Smogeli i Norddalen, er blir de formelle arvingene.

Arvingene selger garden Indre-Slinningen bnr. 1 til Jens Linge sin svigersønnen Jakob Andreassen Ytterli i 1910. Det kan se ut som Jens Larsen Linge benytter forkjøpsretten fra 1888 og har dermed fått kontroll på hele Slinningen igjen. (Uten plassane).

Skjøte 20. jan. 1910 -tinglyst 23. mai 1910 på «Indre-Slinningen» gnr.117 bnr.1 til Jakob Andreassen Ytterli fra arvingene til for kr. 1200,- der er betalt av svigerfaderen Jens Larsen Linge. (Pantebok 26-side 329).

Arvingene etter Smogeli selger garden Ytre-Slinningen, bnr. 14, til Jens Linge sin sønn Peder Linge i 1912. NB! Det ser ut til at kjøpet av "Ytre-Slinningen" ble formelt gjennomført først i 1912. Skjøte 24. april 1912 til Peder Gustav Jenssen Linge fra arvingene etter Sivert Smogeli og sønnen Peder på «vår eiende gård Ytre-Slinningen gnr. 117 bnr. 14 med kåravtale til foreldrene Gunhild og Jens Linge». (Pantebok 27-side 214).

Jakob Andreassen Ytterli (1871-1949) fra Fjøra, Norddal, kjøpte i 1910 den andre halvdelen, «Indre-Slinningen» bnr.1, av arvingene etter Sivert Smogeli. Jakob var gift i 1901 med Berte Jensdatter Linge (f.1875), og dermed svigersønn til Jens L. Linge.  

Jakob var kun en kort tid på Slinningen før han flyttet til Ålesund og var der med å starte opp Vestnesruta. Hadde vært i Amerika tidligere og skal ha hatt hell i gullgraving?

I 1891 reist Jakob 20 år og søstera Nikoline 16 år til Minnapolis, Amerika. Ved FT1900 er han 19 år og registrert tilbake på Ytterli, men oppholder seg i Ålesund. Er nå forsørget som «rentenist» og han har statsborgerskap: Minnesota.

I 1901 gifter han seg med Berte Jensdatter Linge. Det ser ut som de var en periode i Amerika etter at de giftet seg, for de fikk sønnen Noris i 1904 i  Amerika.  Jakob skal ha vært gullgraver og muligens skaffet kapital fra hell i gullgraving. Uklart når de returnerte til Norge, muligens rett etter 1910, for de finnes ikke i FT1910. Det kan være at de fortsatt var i Amerika da svigerfar ordnet med kjøp av «Indste-Slinningen» og sto for betalingen.

I Bygdebok for Norddal kan vi lese: Jacob Ytrelid (Ytterli) var gullgraver. Emigrerte 10.03.1891 som ugift arbeider på 19 år til Minneapolis. Kom tilbake Ytterli og giftet seg i 1901. Hadde muligens skaffet kapital fra hell i gullgraving?

Jakob Yttrelid var bare en kort tid på Slinningen (trolig 1912-1919) før han flyttet til Ålesund og var med på å starte Vestnesruta. Lars Lande fikk konsesjon på strekninga Sjøholt-Vestnes i 1909 og Sjøholt-Ålesund i 1917. Vestnesruta kom på plass i 1917 og fra 1921 av ble den kjørt i kompaniskap med Jørgen Indrevik og Jakob Ytterlid. Sistnevnte ble kjøpt ut av Lande i 1961, og i 1983 tok overtok de resten fra Indrevik.

Jakob A. Ytterli var ikke interessert i å være gardbruker på Slinningen. Han startet derfor å selge garden stykkevis og delt. Mesteparten endt opp hos brødrene Larsen fra Ålesund.


PARSELLER utskilt fra «YTRE-SLINNINGEN» BNR. 14.

I perioden fra 1910 til 1926 ble det kun utskilt fire parseller fra bnr. 14. De er nevnt nedenfor. Deretter ble det ikke utskilt flere parseller før i 1946 da hustomtene bnr. 57, 58, 59 og 60 samt bnr.63 i 1947 ble utskilt på nordsiden. Videre på 1950- og 60-tallet ble det utskilt femten nye hustomter, mest på Lingehaugane og på sørsiden.


Bnr. 15 Slinningsholmen. Opprettet 1910 fra bnr. 1 og kjøpt av brødrene Larsen i 1912. De gikk konkurs i 1932 og Slinningsholmen ble kjøpt i 1932 av Peder Linge.

Skjøte 1910 fra arvingene etter Peder Sivertsen Slinning  til Det vestlandske Petroliumskompani A/S på Slinningsholm bnr.15 For lagring av petroliumsprodukter. 26-421/2 og 424. (25-415?). Planen var å sette opp oljetanker der, men det ble nye planer og tankene havnet på Tyskhomen og på Nørve. DNP valte å selge til brødrene Larsen.

Skjøte 1912 fra Det Vestlandske Petroliumkompani A/S, Bergen «Slinningholm» 117-15 (som kjøpt 1910) til brødrene Edward og Iver Larsen. Forbehold om fremtidig konkurrerende aktivitet. Skjøte 1928 fra brødrene Edward og Iver Larsen til «Br. Edw. og Iver Larsen A/S vår eiendom «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23 for kr. 15.000,-.

Akkordforhandling 1932 erklæres for «Br. Edw. og Iver Larsen A/S.

Konkursbo for skifteretten 1932 erklæres for «Br. Edw. og Iver Larsen A/S.

Protest 1932 fra Peder J. Linge om at Ålesund Kredittbank i likvidasjon har solgt «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23 selger til andre (enn han selv).

Skjøte 1932 til Peder J. Linge: Br. Edw. og Iver Larsen A/S konkursbo selger eiendommene «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23 til Peder J. Linge for kr. 6.000,-

Sammenslåing 1933 av «Slinningholm» 117-15 og «Slinningholm-vestre» 117-23. Bnr. for «Slinningholm» 117-15, blir gjeldende og bnr. for «Slinningholm-vestre» 117-23 går ut.

Bnr. 23 Slinningsholm vestre. (Utgått). Opprettet 1915 fra bnr. 14.

Skjøte 1915 fra Peder Jensen Linge til Edv. Og Iver Larsen på detter bruk. Skadesløsehetbrev 5/7 1920 til Aalesund Kredittbank m.p.i. bnr. 23, bnr.1 og bnr. 22 «Enigheten» (samt gnr. 94 bnr. 42) fra Br. E. og I. Larsen. Skjøte 1928 fra br. E&I til Br. E&I Larsen A/S på bnr.23 og halve Slinningsholm bnr. 15.

Bekjentgjørelse 1932 om at E&I har åpnet offentlig akkordbehandling.

Protest 1932 om at Kredittbanken ved likvidasjon selger bnr.23 og bnr.15 til andre enn Peder J. Linge. Skjøte 1932 fra bestyreren i Br. E&I A/S konkursbo til Peder Jensen Linge på bnr.23 og bnr.15. Begjæring 1932 fra Peder Jensen Linge om sammenslåing av bnr.23 og bnr.15 til ett bruk som «Slinningsholm bnr. 15.

Bnr. 22 Enigheten. (Utgått). Opprettet 1915 fra bnr. 14.

Skjøte 1915 fra Peder Jenssen Linge til brødrene E&I Larsen. Et strandstykke (Enigheten) på nordsiden av Slinningen mot Aspevågen og grenser til bnr. 2 i vest og Breivik & Aas i øst, Også utskilt fra denne eiendommen i 1918, tomten «Bjørkvik» bnr. 35. (PB 30-2155).

Skadesløsehetbrev 5/7 1920 til Aalesund Kredittbank med pant i bnr. 23, bnr.1 og bnr. 22 «Enigheten» (samt gnr. 94 bnr. 42) fra Br. E. og I. Larsen.

Skjøte 1932 fra Aalesund Kredittbank til «Møre Sæpefabrik A/S» på Brødrene Edward & Iver Larsen A/S  sitt konkursbo. Skjøtet omfatter: (PB 51-435).

-          Eiendommen «Slinningen» gnr.117 bnr. 1 med påstående Sæpefabrikk med maskiner og inventar.

-          Eiendommen «Enigheten» gnr.117 bnr. 22.

 Bnr. 36 Teigen II. (Utgått). Opprettet 1919 fra bnr. 14.

Makeskiftebrev 1922 hvor ved Knut Hansen Slinning eier av Ellingsplassen bnr. 6 overdrager bnr. 42 til Peder Jensen Linge som til gjengjeldelse overdrager til Knut Hansen Slinning parsellen «Teigen II» bnr. 36. (35-305).

Bnr. 45 Utsikten II. (Utgått). Opprettet 1930 fra bnr. 14.

Tomt beliggende på nordsiden av Slinningshaugane.

Skjøte 1930 fra Peder Linge til Aksel Larsen. (46-5). Aksel Larsen selger samme år tre tomter til Sivert L. Drønnesund: Utsikten I (bnr.44), Utsikten II (bnr.43) og Utsikten III (bnr.46).

Hessen gnr. 118- bnr. 52 «Fjeldheim».

Skjøte 1912 fra Knud Larsen og hustru Ann Karoliusdatter til Jens Larsen Linge og Jakob Andressen Ytterlid på parcel «Fjeldheim» 118-52. (En ubebygd teig som ligger i utmarka sør for 118/18 mellom Lillevik og Hessaskaret, men grenser ikke til sjøen).

 

Om «Negarden" på Linge i Norddal kommune:

 Som bakgrunnsinformasjon tar jeg også med litt om «Negarden» på Linge i Valldalen,

Jens Linge, og familien med alle de 12 barna, dreiv gardsbruket «Negarden» på Linge.I Norddal Bygdebøker kan vi lese: «Jens er «pioner når det gjeld fruktdyrking». Han gjorde det sikkert bra økonomisk og hadde forretningssans. Han samarbeidet tydeligvis også godt med sønnane og svigersønnane sin, spesielt etter han kjøpte Slinningen. De 4 døtrene ble «godt» gift på gardsbruk i Norddal, og 3 av de kom senere til Hessa og Slinningen.

Ble utskilt fra hovedbruket Store-Slinningen (bnr.1) i 1903 og kjøpt av:

1. Jens Larsen Linge (1844-1922). Født i «Negarden» bnr. 7 på Linge, Norddal. Han overtok bruket etter foreldra som var Lars Petter Jensen Linge (1815-1899) og Elisabet Pedersdatter Relling (1818-1891. Jens var gift 1. gang 1866 med Nikoline Ellingsdatter Valldal (1844-1878). Gift 2. gang 1880 med  Gunhild Eliasdatter Muldal (1860-1944).

Jens fikk 12 barn – alle født i Negarden på Linge. Da Jens og Gunhild flytta til Slinningen i 1903 hadde de med seg de 4-5 yngste av «Gunhild-sønnene».

Jens og første kona Nikoline hadde 6 barn:

-          1.1 Elen (1867-1951). Gift 1891 med Iver Ingebrigtsen Skuseth (Gnr.66-bnr. 1). Flyttet til Hessa i 1900 og kjøpte halve «Røysa» og etablerte «Hesberg» (Gnr.188-bnr. 26).

-          1.2 Lars Petter (1869-1957). Gift 1902 med Berte Petrine Iversdatter Omenaas. Overtok Negarden, Linge (27).

-          1.3 Elisabet (1871-1951). Gift 1894 med Petter Martinussen Veiberg (Gnr.60-bnr. 5).

-          1.4 Pernille (1873-1957). Gift 1900 med Johan Pedersen Veiberg.  Gift 1915 med Johan Gregoriussen Berge (Gnr.60-bnr. 2).

-          1.5 Berte (1875). Gift 1901 med Jakob Andreassen Ytterli (gnr.29). Flytta til Hessa og overtok i 1910 «Indre-Slinningen» (Gnr.117-bnr. 1. Se eget kapittel). Solgte i 1919 og starta Vestnesruta i lag med andre.

-          1.6 Jens (1878-1937). Gift med Valborg Bostad. Kjøpmann i Trondheim. (Linge 28).

Jens og andre kona Gunhild hadde også 6 barn - «Gunhildsønnene»:

-          1.7 Elias Nikolai (1881-). Emigrerte i 1901 til USA. Gift med Isa. Fabrikkstyrer i Calefornia.

-          1.8 Ola (1885-1973). Gift 1916 med G. Drolin. Bodde i Paris 1916? - 1951. Gift 2g. med Nelly Sundberg (Bodde på Linge 1951-1973).

-          1.9 Peder Gustav (1888-1964). Gift 1917 med Olina Iversdatter Voldsdal. Bonde på «Ytre-Slinningen» (Gnr.117-bnr. 14). Sønnen Ivar gift med Rakel Døving brukte Negarden på Linge 1939-1951. Flyttet tilbake til Slinningen og overtok der.

-          1.10 Olav (1890-). Gift 1927 med Hanna Forsberg, Sverige. Forretningsmann og gardbruker i Asker.

-          1.11 Tore (1892-1974). Gift med Margaret Rennie, Scothland. Rektor i Porsgrunn.

-          1.12 Martin (1894-1941). Gift 1917 med Margit Vogt i Trondheim og bodde i Oslo. Martin var skuespiller og under krigen ble han kaptein i «Kompani Linge». Han omkom under Måløyraidet i 1941.

 

Jens Linge flytter til Store-Slinningen bnr.1

Da Jens flytter til Slinningen i 1903 og blir gardbruker der, overtar eldste sønnen Lars Petter (1869-1957) familiebruket på Linge i Valldalen. Han giftet seg i 1902 med Berte Petrine Iversdatter Omenås (1876-1951). De var barnløse.

Lyngvin husmorskule (1921-1935)

I 1921 leiger Lars Petter Linge ut garden i 20 år til Sunnmøre frilynde ungdomslag som startet Lyngvin husmorskole. De kjøpte buskapen og gardsredskapen. I tillegg betalte de husleige. Husmorskolen flyttet fra Linge til Ørskog i 1935 etter at leieavtalen på Linge hadde utløpt. Fylkeskommunen tok i 1937 over drifta av husmorskolene i fylket. Oskar Indreeide var gardstyrer fra 1926 til 1938.

Sønnesønn til Jens Linge overtar Negarden på Linge i 1939 - 1951.

Ivar Pedersen Linge f.1919 på Slinningen. Han overtar familiegarden som onkelen Lars Petter Linge hadde leigd ut til Lyngvin husmorskule. Ivar kom hit og var gardbrukar fra 1939 til 1951. Han giftet seg i 1945 med Rakel Petersdatter Døving f. 1921. De fikk barna: Gunhild 1946, Mildred 1947 og Inger Johanne 1954. De flytter til Slinningen i 1951.

Sønn til Jens Linge overtar Negarden på Linge i 1951 - 1973.

I 1951 kommer Ola Linge 66 år, f. 1885, hjem fra Paris der han hadde stiftet familie og levd som musikkhandler. Han tar nå over garden med bakgrunn i odelsretten. Brorsønnen, Ivar, må flytte ut og reiser tilbake til Slinningen. Ola er nå gift med Nelly Sundberg f. 1918 og de har barna Solhild Linnea  f. 1949 og Linda f. 1955.

Negarden blir solgt til nye folk.

Svein Petter Ruset gift i 1966 med Borghild Sætre kjøper Negarden og blir nye brukere. De får barna: Bjørn Inge f. 1966, Liv Ingrid f. 1971, Anne Kirsten 1976 og Inger Johanne 1985.

 

Avsluttet 16.04.23 Jarle M. Hessen